Dødelige reformer

markedsstyring.jpg

Ved sykehus i engelske Midlands har konsekvensene av New Public Management nådd groteske høyder. Det hevder kritikerne av omorganiseringsbølgen som har rullet over National Health Service de siste tiårene, etter at dødeligheten ved et sykehus i Stafford skjøt i været, skriver Dagens Næringsliv.

Følgende er sakset fra Kjetil Wiedswangs reportasje i Dagens Næringsliv 7. august 2013.

Sjekk også NTLs temasider om markedsstyring og I dybden-artikkel om markedsstyring

- Vi nådde målene i helsevesenet. Måten vi gjorde det på skapte nye problemer, sier Julian Le Grande. Dette er britisk understatement.

Kritikerne mener at dødelige bivirkninger av «New Public Management» nå er dokumentert.

Kraftig økt dødelighet

I januar i år la et granskningsutvalg ledet av dommer Robert Francis frem en rapport om lokalsykehuset i Stafford i engelske Midlands. I løpet av tre år hadde det dødd opp mot 1200 flere pasienter enn «normalt»

ved sykehuset.

Årsaken til ekstremdødeligheten ved «Mid Staffs» var dårlig ledelse, uengasjerte ansatte, sviktende kontroll og faglig slapphet, konkluderte dommer Francis og hans medgranskere. Rapporten førte til undersøkelser ved andre sykehus der det var mistanke om høye dødstall. En ny fersk regjeringsrapport tyder på at mistanken var velbegrunnet.

Julian Le Grande tar noe av ansvaret for at det er slik. I dag er han professor ved London School of conomics. For et tiår siden var han statsminister Tony Blairs fremste rådgiver i strevet med å få orden

på det britiske helsevesenet, National Health Service (NHS). Dagens NHS er resultatet av Blair-reformene.

NHS har aldri vært lett å styre. – Men det er ikke sant at NHS var verdens største arbeidsgiver etter Den røde arme. Vi lå på syvende plass, sier Le Grande.

Gratis juvel

NHS har et årsbudsjett på godt over hundre milliarder pund og 1,4 millioner ansatte. Det er både juvelen i den britiske velferdskronen, et administrativt mareritt – og offer for flere tiår med eksperimentering innen ulike skoler av å bruke ledelsesteknikker fra næringslivet i offentlig sektor – «new public management».

Noen av modellene er senere forsøkt kopiert i Norge, med svært vekslende hell.

NHS ble født i 1948 og har alltid vært gratis for brukerne. Røde og blå regjeringer, Thatcher, Blair og alle de andre, har vært enige om at det ikke skal koste noe å gå til lege. Skal legen ha penger skremmer du bort

pasienter som trenger det mest, mener politikerne. Dessuten vil det alltid komme hopetall av unntaksordninger, med et digert byråkrati å administrere.

Stadige klager og jevnlige skandaler har gjort NHS til et evig politisk diskusjonstema og offer for en armé av organisasjonskonsulenter. Le Grande var en av dem. – Skoler og helsestell var i elendig forfatning etter mange år med konservativt styre. Alle sa det manglet penger. Vel, de fikk penger etterhvert. Problemet var at resultatene ikke kom. Så vi måtte tenke på nytt, sier Le Grande.

– Blair-regjeringen tok direkte kontroll og innførte prestasjonsledelse: Få ned ventelistene! Reduser antall sykeinfeksjoner! Og hold budsjettene! sier Le Grande. Det virket. Ventelistene krympet og antall infeksjoner

falt. Men det var langt fra populært.

– De kalte det ren terror, sier Le Grande – Må vi gi denne gjengen juling hvert eneste år? Sukket statsminister Blair. Det var også bivirkninger. – Men det skapte nye problemer på områder vi ikke målte. Mange mener at tilstanden ved sykehuset i Stafford er et direkte resultat av denne målekulturen, sier Le Grande.

I vår har Tory-partiet lansert enda en ny organisasjonsreform. Få tror den vil gi den endelige løsningen.

– Regjeringen tror de vil spare penger. Jeg tviler, men kvaliteten kan bli bedre, sier Le Grande.