- Dette er et forslag som gjør det kun bedre for arbeidsgiverne, mens arbeidsfolk får en mer usikker jobbhverdag. Det vil bli flere midlertidige stillinger og færre faste jobber, sier John Leirvaag. Det er verdt å merke seg at det er ingen på arbeidstagersiden som ønsker dette, og at det fører til en kraftfull reaksjon er ikke overraskende.
Les mer på LO sine nettsider.
Her kan du lese hele uttalelses fra LOs sekretariat 8. desember 2014:
LO til politisk streik for trygghet i arbeidslivet
LOs sekretariat slår fast at H/Frp-regjeringen med sitt forslag om mer midlertidighet og en svekket arbeidsmiljølov er på kollisjonskurs med en samlet norsk fagbevegelse. LO advarer Stortinget på det sterkeste mot å vedta dette forslaget, som vil rokke ved den grunnleggende tryggheten i det norske arbeidslivet. For å vise arbeidstakernes motstand mot denne utviklingen ber sekretariatet LOs ledelse om å forberede og sette i verk en to-timers landsomfattende politisk streik i månedsskiftet januar/februar, fulgt av markeringer foran Stortinget og i de største byene.
Forslaget om frislipp av midlertidige ansettelser peker fram mot at mer enn hver fjerde arbeidstaker kan bli gående på midlertidige kontrakter. Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen opererer nemlig med en grense på " nye midlertidige" på 15 pst. Regjeringens forslag kommer altså i tillegg til dagens midlertidige tilsatte som utgjør omlag 10 pst av antall sysselsatte. Regjeringen legger opp til lovbestemmelser som arbeidsgiver lett kan omgå og slike omgåelser vil i praksis være vanskelig/umulig å håndheve for tillitsvalgte og den enkelte arbeidstaker. Regjeringen åpner dessuten for at virksomhetene kan sjonglere ved å dele opp virksomheten i flere enheter, og legger ikke noen begrensinger på innleie etter dagens regler.
Det vil ikke gi flere jobber, bare større usikkerhet for mange arbeidstakere som allerede i dag er i en vanskelig situasjon. Det blir mer jobbutrygghet og en vanskeligere arbeidshverdag for kvinner, ungdom, arbeidstakere med minoritetsbakgrunn og andre utsatte grupper som i dag har større sannsynlighet for å være midlertidig ansatt, med de utfordringene det gir i arbeidslivet.
For den enkelte er forskjellen på fast jobb og midlertidighet stor. Som midlertidig ansatt er det sjefen som avgjør lengden på jobbavtalen og om du kan få forlengelse. Du får ikke lån til bolig, og uten boliglån, ingen egen bolig. Midlertidig jobb kan gi deg mindre eller ingen tjenestepensjon.
Det vil bli mer press for uventet overtid, kvelds-, natt- og søndagsarbeid og risikofylte oppdrag. Ikke minst hvis du er ung, kan framtiden din bli preget av ulike korttidsjobber avbrutt av arbeidsledighet.
Dette innebærer en radikal endring av norsk arbeidsliv, den største på mange tiår. En slik utvikling er også i strid med tverrfaglige anbefalinger regjeringen har innhentet gjennom rapporten om arbeidslivskriminalitet i Norge.
Regjeringen overser ikke bare mange arbeidsgivere og en samlet arbeidstakerside. Den vil heller ikke høre på entydige uttalelser og råd fra statens egne fagetater. Forskning viser at mange midlertidige ansatte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og at midlertidig ansatte utsettes for større helserisiko og press enn faste ansatte. LO mener at regjeringen og arbeidslivets parter burde stå sammen om å redusere helsebelastningene i arbeidslivet. I stedet går man med åpne øyne inn for det motsatte.
Norge har trolig det best virkende arbeidsmarked i verden, med topplassering i sysselsetting, produktivitet, fordeling og fornuftig lønnsdannelse, slik partene og myndighetene i fellesskap beskriver i Holden-utvalgets innstilling (NOU 2013:13) . Regjeringen er samtidig i stortingsproposisjonen enig med LO i at inkluderingsutfordringen er økende. Vi mangler 130 000 i jobb for å gjenreise sysselsettingen fra før finanskrisen. Store endringer i internasjonale rammebetingelser innebærer at generell økonomisk politikk trenger et mye sterkere supplement av aktiv arbeidsmarkedspolitikk enn før. I denne situasjonen velger regjeringen både å svekke arbeidsmarkedspolitikken og partssamarbeidet om økonomisk politikk.
Istedenfor å bygge videre på kunnskap om det som virker, risikerer regjeringen å sette det produktive arbeidsliv på spill gjennom konfrontasjon med arbeidstakerorganisasjonene, privatisering av arbeidsmarkedspolitikken og framfor alt endret maktbalanse gjennom et frislepp av løse og midlertidige jobber. Regjeringen viser selv i proposisjonen til at flere midlertidige jobber internasjonalt ikke har bidratt til flere jobber.
En høy sysselsetting krever kompetente arbeidstakere. Studiene fra OECD viser også til at økt omfang av midlertidige ansettelser reduserer produktivitetsveksten fordi det blir investert mindre i korttidsansattes kompetanseutvikling. En liberalisering av adgangen til å ansette midlertidig undergraver den framtidige kompetanseutviklingen Norge er avhengig av for å ha høy sysselsetting i årene som kommer.
Lovforslaget innebærer også at makt flyttes fra den ansatte og over til arbeidsgiver. Konsekvensen er at den nyansatte bærer all risiko for utviklingen av arbeidsforholdet og ikke er beskyttet mot usaklige oppsigelser. Vi får et arbeidsliv med mer usikkerhet for vanlige arbeidstakere. Det er et sterkt varsko for den kommende stortingsdebatt at lovforslaget synes mer liberalt enn det EU-retten åpner for og at H/FrP regjeringen utfordrer EU sin minimumsregulering av arbeidstakerbeskyttelse.
