Renhold: Source in/out

renhold1.jpg

- Når NTL krever insourcing av renholdet, får vi til svar at egne renholdere først må vaske fortere. UiO ønsker å spare penger og bruke private firmaer. Disse lever av å ta ut overskudd, noe som sikres ved at hver enkelt ansatt må avstå fra anstendige arbeidsvilkår. Dette er et etisk valg UiO tar hver gang de skriver under en ny renholdsavtale. Så enkelt er det, skriver leder av NTL UiO, Ellen Dalen i et leserbrev til UniForum.

Følgende leserbrev fra Ellen Dalen er gjengitt fra UniForum sine nettsider.

Uniforum har i det siste hatt flere saker om renhold. Ledelsen er tydelig i sin tale. UiOs ansatte har det litt for godt og UiO skal fremdeles bruke private firmaer. Påstander om at renholdsarbeidet har lav status avvises. NTL mener at disse standpunktene gjenspeiler en enorm avstand mellom ledelse og ansatt, renholdsverdenen er ikke fullt så enkel.

Lønn gjenspeiler status. En renholder ved UiO tjener ca 360 000 i året. Ved siste lokale forhandlinger ga UiO en professor over 200 000 i OPPRYKK slik at total lønn ble nesten 1 million i året. Vedkommende har sikkert gjort en god jobb og har mye ansvar, men det kan ikke være særlig tvil om at de to yrkene har ulik status.

Lav status henger også sammen med muligheter for å påvirke egen arbeidssituasjon, utvikle seg og bruke opparbeidet kompetanse. Direktøren sier UiO har 50 renholdere. Det stemmer ikke helt. I henhold til DbH har UiO 42 renholdere. I tillegg har vi 11 renholdsledere, husøkonomer og Renholdssjef. Altså 11 ledere på 42 par vaskende hender. Dette forholdstallet gjenspeiler kontrollen renholderne er underlagt. Deres arbeidshverdag er planlagt utfra detaljerte utregninger på antall kvadratmeter per minutt, de fyller ut egne kontrollskjema en gang i uka, i tillegg til at det utføres rutinemessige kontroller av både renholdsleder og husøkonom. Nasjonale standarder brukes som sammenligningsgrunnlag og som press på stadig økt effektivitet. Alternativet er outsourcing.

Mulighet til å skjerme seg mot forstyrrelser og grad av tilrettelegging gjenspeiler også status. Dette oppleves nok spesielt utfordrende for de kvinnene som må vaske herretoalettene mens pissoarene er i bruk. Eller når en renholder vasker toalett mens noen gjør sitt fornødne i avlukket ved siden av.

At renholderne har en fysisk belastende arbeidssituasjon, er det vel ingen diskusjon om. Renholderne har særaldersgrense på 65 år, de har høyt sykefravær og lav levealder.

NTL tolker Direktør for drift og vedlikehold slik at han i sitt innlegg ønsker å bidra til å øke status for renholderne. Det er bra, men direktøren er i posisjon til å gjøre mer enn å bruke fine ord. Mindre kontroll, økt tillit, økt ansvar og økt medvirkning er tiltak han kan sørge for blir iverksatt, slik at de ansatte kan se reelle tegn på at deres arbeid er viktig for UiO.

Når forholdene ved UiO er så dårlige, skulle man kanskje tro at en privatisering av renholdet vil være en god idé. Men virkeligheten er at det er enda verre i private firmaer. Stort arbeidspress, lav lønn, mangelfulle kontrakter, manglende sykelønn, dårlige pensjonsbetingelser og lite forutsigbarhet preger bransjen. Men UiOs ledelse velger å se en annen vei, forutsette at alt er i orden og å la pengene styre. Det finnes ingen dokumentasjon på at de private firmaene gir bedre kvalitet.

Når NTL krever insourcing av renholdet, får vi til svar at egne renholdere først må vaske fortere. UiO ønsker å spare penger og bruke private firmaer. Disse lever av å ta ut overskudd, noe som sikres ved at hver enkelt ansatt må avstå fra anstendige arbeidsvilkår. Dette er et etisk valg UiO tar hver gang de skriver under en ny renholdsavtale. Så enkelt er det.