Ti tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi

NTL-svart-okonomi-sosial-dumping-forside-kvad.jpg

Forbundssekretær Ragnar Bøe Elgsaas la idag fram NTLs forslg til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi da han åpnet NTL-konferansen "Hvordan vinne kampen mot svart økonomi". Til grunn for anbefalingene ligger blant annet at resultatstyringen som preger mange av de statlige kontrolletatene svekker kontrollarbeidet fordi saker som krever samarbeid mellom virksomheter eller internt i etaten ofte er vanskelige å måle.

De ti anbefalingene:

1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene
Skatteetaten, Arbeidstilsynet, politi- og påtalemyndighetene og andre kontroll- og tilsynsmyndigheter må:
- ha de riktige verktøyene
- utarbeide nye reviderte samarbeidsavtaler som sikrer forpliktende samarbeid mellom etatene.
- det må være tett og hyppig kontakt på lavest mulig nivå, ikke bare på toppledernivå.

2. Departementenes rolle - sterkere krav og bedre samordning
Det må stilles sterkere krav til økt prioritering i underliggende etater
De ulike fagdepartementene må samarbeide langt bedre,
Det må gis økte og tilstrekkelig ressurser til etatene til
- arbeid med kompliserte og tidkrevende saker
- samarbeid
- utvikling av nye verktøy

3. Bedre styringssystemer
Det må utvikles bedre styringssystemer for forvaltningen. Målstyringssystemene har bidratt til at samarbeid nedprioriteres.
Krevende saker som krever samarbeid mellom virksomheter eller internt i etaten er vanskelige å måle. Ved å bruke egne ressurser på saker som man selv ikke måles på «taper» man i forhold til andre. Med knappe ressurser vil man som oftest vektlegge det som oppleves som viktigst. Når overordnet myndighet har stort fokus på måloppnåelse vil samarbeid og forebygging kunne tape.
Styringssystemene må medvirke til samarbeid på tvers av departementsområder og etater, samt mellom ulike regioner og enheter i hver enkelt etat.

4. Taushetsplikt
Praktiseringen av taushetsplikt mellom ulike etater skaper store vansker for et effektivt arbeid.
Det kan være nødvendig å endre forvaltningsbestemmelsene, men i noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å endre forståelse og praksis.

5. Riktig og rask regelutvikling
Regelutvikling og iverksetting må prioriteres langt høyere enn i dag.
Det tar for lang tid fra gode og effektive tiltak blir foreslått til de er gjennomført.
- Et eksempel er nye og strengere krav for kassasystemer for å unngå manipulering av omsetning i restaurantbransjen og andre næringer. Dette ble innført i Sverige for mange år siden, og norske skattemyndigheter og politi har i mange år ønsket seg dette. Fortsatt er imidlertid ikke reglene kommet på plass.

6. Økte straffer og raskere reaksjoner
Påtalemyndigheten må satse mer mot arbeidsmarkedskriminaliteten
Arbeidsmarkedskriminalitet må gis en raskere behandling av politiet og i rettsvesenet.
Strafferammene knyttet til alvorlig kriminalitet i disse sakene må skjerpes.
I dag er det lav risiko for å bli tatt, for snevre bestemmelser for hvem som kan straffes og for lave straffer.
Det er nødvendig å styrke politi og påtalemyndigheter og gi sakene økt prioritet.
Det er viktig å ta bakmennene og pengestrømmene.

Regelverket må utvikles slik at også de som indirekte tjener på arbeidsmarkedskriminalitet kan få sanksjoner.
- Entreprenører og byggherrer som bruker underleverandører de må forstå driver ulovlig.
- De som leier ut til restauranter og andre virksomheter som driver kriminelt.

Andre sanksjoner som gebyrer, bøter og tilleggsskatt må brukes oftere. Samtidig må det ikke føre til at saker som bør tas i rettsapparatet ikke kommer dit.

7. Skattekriminalitet må stoppes
Det å hindre skattekriminalitet som ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse er vesentlig for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet. Både de som søker å redusere sin skatt til egen vinning, som selskaper og privatpersoner, og de som tilrettelegger for skattekriminalitet, som banker, revisjonsselskaper og advokater må stoppes. Skatteparadisene gjør det mulig å skjule eierskap, lage komplekse ugjennomsiktige selskapsstrukturer, utføre spekulative transaksjoner med stor risiko og omgå finansielle regler som behov for egenkapital.

En ytterligere opptrapping av denne kampen og økt bruk av ressurser må til for å gjøre denne jobben effektivt.

8. Offentlig sektor må rydde opp internt
Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger offentlig sektor å innta bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår og å følge opp at underleverandørene oppfyller disse kontraktskravene. Til tross for dette avdekkes det sosial dumping ved oppfylling av offentlige kontrakter.
- Offentlige oppdragsgivere bør innføre krav om at det ikke er flere enn to ledd av underleverandører i kontraktskjedene for å lette kontroll og forebygge sosial dumping og brudd på HMS-regelverket.

9. Offentlig sektor bør beholde driftsoppgaver i egen regi.
Offentlig sektor kan gjennom å ha gode lønns- og arbeidsbetingelser sikre en standard som den seriøse delen av utsatte bransjer har bruk for. Det er uheldig å sette i gang konkurranseutsetting av drift av tjenester som har bransjer med stor andel arbeidsmarkedskriminalitet.
- Renhold er et viktig eksempel, der forskning har vist at mange offentlige virksomheter presser priser og dermed arbeidsvilkår når tjenestene settes ut på arbeid.
I fellesrapporten om arbeidsmarkedskriminalitet heter det om anbudsreglene: "Dagens regelverk legger opp til at offentlige anskaffelser skal besluttes ut fra tilbud med lavest pris. (..)Dette kan føre til en konkurransevridning som skader aktører som driver lovlig og har større kostnader."

10. Nei til "forenklinger" og "oppmykninger" som gir kriminelle lettere spillerom
Lov og regelverk gir ramme for hvordan næringslivet utvikler seg.
- Det at NUF-selskap og aksjeselskap er fritatt for revisjonsplikt vanskeliggjør arbeidet mot svart økonomi.
- Forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven fører til en stor økning av midlertidige stillinger og lengre arbeidstid. Arbeidstilsynet skriver i sin høringsuttalelse at deres "bekymring er særlig knyttet til mulige konsekvenser for sårbare arbeidstakergrupper og arbeidsmarkedskriminalitet."
Politiske ønsker om forenkling må ikke gjøre arbeidet til kontrolletatene langt vanskeligere. Politikere må ta innover seg at arbeidslivet er så endret at store endringer i arbeidsmiljøloven vil få betydning for utvikingen av arbeidsmarkedskriminaliteten.
Det er et politisk ansvar å skape systemer og rammer for arbeidsliv og økonomi som gjør det vanskelig å handle feil.

Hva kan NTL gjøre selv?
NTL vil arbeide for et bedre samarbeid mellom arbeidslivets parter. Vi vil styrke trepartssamarbeidet i kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet. Seriøse arbeidsgivere og arbeidstakere er i samme båt og må arbeide sammen. Derfor må partenes rolle i arbeidslivet styrkes, og det må legges bedre til rette for økt organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

NTL vil løfte fram de tillitsvalgtes rolle. Gjennom å forebygge, følge opp og varsle skal vi være med og ta ansvar, og bidra til at offentlige virksomheter blir foregangsmodeller i denne kampen. NTLs tillitsvalgte skal se ut over egne medlemmer og eget organisasjonsområde.