| Gjenopplev konferansen | på livestream! | |||||||
| Onsdag 11. mars | Torsdag 12. mars | Fredag 13. mars | |
Presentasjoner | ||||
| Del 1 14.00 – 17.30 | Del 3 14.00 – 17.30 |
 |
Konferansen ble innledet med grunnlagsproblemer i produktivitetsdebatten. - Vi som jobber i offentlig sektor løser et samfunnsoppdrag på vegne av fellesskapet. I arbeidet vårt, i utførelsen av dette oppdraget i byråkratiet, kan ikke produktivitet være ensbetydende med billigst muig. Et billig byråkrati kan være dyrt for samfunnet. Produktivitet uten kvalitet har ingen hensikt, sa Barsok.
Hva er produktivitet?
Økonomene Kalle Moene og Victor Normann problematiserte produktivetsbegrepet.
 |
- Det er ikke alle organisasjoner som har samme mål, og det som er utfordrende med offentlig sektor er at man måler kostnadene, men at man ikke har en reell verdsetting av det som produseres. Hva er f. eks. produktivitet i finansdepartementet? Hvordan kan man verdsette det, spurte Moene retorisk.
 |
Normann ga NTL noen rd på veien i møte med Produktivitetskommisjonen: - Produktivitet er en brøk med output i telleren og input i nevneren. Jeg tipper NTL ser for seg at Produktivitetskommisjonens fokus kommer til å være hvordan vi kan gjøre nevneren så liten som mulig i offentlig sektor. Forhåpentligvis vil fokuset være hvordan vi med en gitt nevner kan få en så stor teller som mulig. Da vil det være lettere å få til et godt samarbeid om produktivitet i offentlig sektor.
Produktivitet som del av samfunnsmodellen
Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen oppfordret til å tenke på forutsetningene for den høye produktiviteten i det norske arbeidslivet de siste årene.
 |
- Arbeidslivsmodellen utfordres sterkt av trender i samfunnet og av den Solberg-regjeringens - arbeidslivspolitikk. Produktivitetskommisjonen tar opp mange viktige ting, blant annet betydningen av å bygge opp under en sterk fagbevegelse, et sterkt trepartssamarbeid, å arbeide mot sosial dumping, å bevare en samfunnsmodell med små inntektsforskjeller og tilgang til grunnleggende velferdstjenester. Å forstå dette tror jeg er det mest avgjørende for at vi skal kunne fortsette å være et av verdens mest produktive land, sa Marthinsen.
 |
Statssekretær i KMD Kristin Holt Jensen mente statsforvaltningen lider av for mye detaljstyring. Hun satte sin lit til at regjeringens gjennomgang av målstyringen vil redusere detaljstyringen i forvaltningen. - Alle statsrådene har gått gjennom tildelingsbrevene og kuttet drastisk i antall mål. Vi tror ikke dobbelt så mange mål gir dobbelt så gode resultater, sa Jensen.
Jørn Rattsø mente oppmerksomheten må flyttes over fra bevilgninger til resultater, og fra bevaring til fornying. - Politikerne må få mer kontroll over kostnadsnivå og overskridelser. De bevilger penger, men ser ikke på hva som faktisk ble resultatet. Internasjonale sammenligninger viser stor ressursbruk uten bedre resultater, sa Rattsø.
 |
Avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Eivind Tesaker var enig i at det er mye å hente i effektivitet i, men mente svaret først og fremst ligger i måten omstilling skjer på. - De siste 15 årene har vi hatt et veldig reformfokus i forvaltningen, men effektiviseringseffekten har ofte uteblitt. Hvorfor det? Omstilling i forvaltningen har i stor grad kommet ovenfra. Produktivitetskommisjonen trenger input fra dem som har vært med på disse prosessene, det vil si oss som er ansatt i forvaltningen, sa Tesaker.
Privatisering
En del av debatten på konferansen gikk ut på privatisering. Mange har sett for seg at Produktivitetskommisjonen kommer til å anbefale privatisering av en rekke offentlige virksomhetene. Produktivitetskommisjonens leder Jørn Rattsø kunne avkrefte at dette er kommisjonens hensikt:
- Produktivitetskommisjonen tror ikke privatisering er et stort og viktig grep for å reformere offentlig sektor. Det finnes selvfølgelig gode og dårlige offentlige virksomheter som leverer det samme, men som har forskjellig kvalitet og effektivitet i tjenesten. Spørsmålet er hvordan vi kan kombinere behov og kapasitet. Dette bør være gjenstand for diskusjon fremover, sa Rattsø.
Normann mente privatisering ikke bare er politisk motivert. - Trusselen om privatisering av offentlige tjenester er et spørsmål om leveringsevne. Er ikke tjenestene bra nok vil de velstående kjøpe private alternativer. For å beholde legitimiteten og velgergrunnlaget for velferdsstaten må de offentlige godene holde høy kvalitet. Da må vi ha tilstrekkelig finansiering av den og vi må ha de beste hodene.
 |
Historieprofessor Knut Kjeldstadli mente privatisering først og fremst er systemisk. - Det er ikke Høyres ideologi som ligger til grunn for å privatisere offentlig virksomhet. Privatisering er en av de få måtene kapitalen kan ekspandere i en tid der profitable investeringsmuligheter er mangelvare. I den grad privatisering er ideologisk er det ikke tilfeldig eller individuelt, men systemisk, sa Kjeldstadli.
