Studiestøtten bør økes

kjersti-barsok.jpg

- En gunstig studiefinansiering er en forutsetning for å sikre alle lik rett og mulighet til utdanning. Studiestøtten må være på et slikt nivå at studentene skal klare seg uavhengig av finansiering fra foreldrene, sier Kjersti Barsok nestleder i NTL.

NTL krever at studiestøtten må knyttes til statens grunnbeløp (G) og økes til 1,5 G. Dette bør innføres ved at det legges opp til 11 måneders studiefinansiering.

Studiestøtten har gradvis blitt mindre og gått markant ned over tid, når man sammenlikner med folketrygdens grunnbeløp. Ved århundreskiftet var støtten på 1,5 G og i dag er den sunket ned mot 1 G.

Studiestøtten bør økes generelt fremfor å satse på sære ordninger som turbostipend.

Ekspertgruppen (Hægeland-utvalget) la frem forslag om å premiere studenter som klarer å fullføre en grad i tide, og høgskolene og universitetene som utdanner dem. Det foreslås at institusjonene får en bonus, 10 000 kr for en bachelor kandidat og 30 000 for en masterkandidat. Studentene foreslås å premieres ved å fullføre på normert tid, en gjennomføringsbonus der deler av studielånet omgjøres til stipend.

Regjeringen har tidligere uttalt seg positiv til et slikt turbostipend.

- NTL er i mot turbostipend, og mener det er helt andre virkemidler som bør brukes for å få bedre gjennomstrømming av studenter. Med det lave nivået studiestøtten er på i dag, så må alle som ikke får hjelp hjemmefra jobbe ved siden av studiene. Turbostipend vil forsterke ulikhet og belønne de som lykkes fra før. Dette er noe man allerede gjør ved at man gjør om deler av studielån til stipend når studenten har oppnådd studiepoeng. Vi mener det er viktigere å øke studiestøtten generelt, sier Barsok.

NTL frykter videre at regjeringen igjen vil komme med forslag om å kutte studiestøtten til utenlandsstudenter.

- Vi var glad for at de trakk dette forslaget i fjor, men er på ingen måte trygg på at regjeringen ikke vil fremme dette igjen.

- En innføringen av studieavgift for utenlandsstudenter er et klart brudd med gratisprinsippet i høyere utdanning. Dette vil i så fall være første skritt mot en generell innføring av skolepenger ved norske universitet og høgskoler, sier NTL-nestleder Kjersti Barsok. Erfaringene fra Sverige, som innførte en slik studieavgift i 2011, er en nedgang på ca. 80 % av utenlandske studenter fra denne gruppen.

Les også: Umulig å leve på studielånet.