Behov for nye styringsverktøy i universitets- og høgskolesektoren
- Handlingsromutvalgets innstilling viser at det er en bred enighet i universitets- og høgskolesektoren om at styring med markedsinnslag ikke er egnet som styringsverktøy i sektoren. Måten sektoren styres på i dag fremmer ikke bedre undervisning, bedre forskning eller bedre forhold for de vitenskaplige ansatte, sier utvalgsmedlem og nestleder i NTL Anita K. Solhaug om innstillingen som ble lagt fram i dag.
Handlingsromutvalget har gjennomgått situasjonen innen høyere utdanning og forskning og har i dag lagt fram sin innstilling. Utvalget har gitt en omfattende beskrivelse av sektorens utfordringer.
Noen av de viktigste konklusjonene fra Handlingsromutvalget: - Universiteter og høyskoler trenger økte frie midler i årene framover. - Eksterne prosjekter og stipendiatstillinger må i større grad fullfinansieres. - Utgiftene til nye studieplasser må dekkes av Staten fra første dag. - Myndighetenes omfattende rapporteringskrav reduseres og samordnes - Det må nedsettes et hurtigarbeidende utvalg for å redusere den altfor omfattende bruken av midlertidig ansatte i sektoren.
-Skal vi løse disse problemene, noe utvalget er samstemte om at vi må, må det brukes andre styringsverktøy enn markedsmekanismer i denne sektoren, sier Solhaug.
NTL mener disse problemene på lengre sikt bare kan løses ved at de resultatbaserte innslagene i finansieringssystemet reduseres, slik blant annet Stjernø-utvalget foreslo. Regjeringen lover i Soria Moria 2 å styrke institusjonenes basisfinansiering. Dette er viktig for å øke det reelle handlingsrommet til institusjonene. En løsning kan være at mindre av de offentlige forskningsbevilgningene bevilges gjennom Forskningsrådet og mer direkte til universiteter og høyskoler.
Budsjettveksten i sektoren de siste årene har i stor grad kommet i form av eksterne og øremerkede inntekter. Stor satsing på stipendiatstillinger samt prosjekter fra Norges Forskningsråd og EU har krevd at universiteter og høyskoler har spedd på med egenandeler. Dette er blitt dekket av institusjonenes grunnbevilgninger, som skal dekke ordinær undervisning og forskning. De ansatte i sektoren har for å bøte på dette påtatt seg mye overtid, samtidig som tida til forskning blitt redusert. Studentorganisasjonene har med rette uttrykt bekymring for at det nå er flere store forelesninger og mindre bruk av individuell studentveiledning.
- Vi i NTL er fornøyd med at utvalget enstemmig har avvist at problemene i sektoren kan løses ved å svekke de ansattes avtaleverk, medbestemmelsesrett og jobbsikkerhet, øke bruken av rene undervisningsstillinger og innføre skolepenger, sier utvalgsrepresentant og nestleder i NTL, Anita K. Solhaug.
Det har vært gjort mye arbeid fra ulike utvalg de siste tiårene for å se på sektoren, med litt ulike innfallsvinkler. - Nå må vi for en stund være ferdige med utredninger og analyser. En samstemt sektor mener i denne innstillingen det er viktig å ta nye styringsgrep for å nå målene om best mulig kvalitet på undervisning og framtidsretta forskning. Nå er det er opp til regjeringen å ta disse grepene, sier Solhaug.
- Handlingsromutvalgets innstilling viser at det er en bred enighet i universitets- og høgskolesektoren om at styring med markedsinnslag ikke er egnet som styringsverktøy i sektoren. Måten sektoren styres på i dag fremmer ikke bedre undervisning, bedre forskning eller bedre forhold for de vitenskaplige ansatte, sier utvalgsmedlem og nestleder i NTL Anita K. Solhaug om innstillingen som ble lagt fram i dag.