- Markedstenkningen skaper mistillit og rapporteringsvanvidd
- Rapporteringsvanviddet i universitets- og høgskolesektoren bygger på en grunnleggende mistillit til de ansatte. Det er et resultat av New Public Management-tenkingen som har fått innpass i forskningspolitikken de seneste årene, sa nestleder i NTL og utvalgsmedlem Anita K. Solhaug under debattmøtet om Handlingsromutvalgets innstilling fredag.
Handlingsromutvalgets rapport var tema da NTL og Forskerforbundet inviterte til debattmøte i en fullsatt sal i Folkets hus i Oslo fredag. NTLs nestleder Anita K. Solhaug pekte i sin innledning på de uheldige konsekvensene av finansieringsmodellen i sektoren:
- Den resultatbaserte finansieringen i universitets- og høgskolesektoren innskrenker institusjonenes handlingsrom. For stor del av forskningsmidlene blir tildelt gjennom Forskningsrådet og må søkes på i fri konkurranse. Mer av disse midlene kunne med fordel vært tildelt institusjonene direkte. Derfor har jeg lagt inn en særmerknad der jeg slutter meg til Stjernøutvalgets enstemmige konklusjon om at "innslaget av resultatbaserte elementer i finansieringssystemet ikke bør øke, men heller reduseres noe".
Solhaug satte fokus på hvordan forskningen krever gode og forutsigbare rammer. - Det er gode arbeidsforhold for den enkelte forsker som er grunnlaget for en god kunnskapsproduksjon. Konkurransen om forskningsmidlene gir ikke gode arbeidsforhold. Jeg stiller derfor spørsmål ved kanaliseringen av de statlige forskningsmidlene.
Forskningsminister Tora Aasland tok med seg signalene fra Solhaug og utvalget om at det er for mange konkurransebaserte incentiver i finansieringssystemet og varslet at hun ville gå gjennom Forskningsrådets tildelingssystem.
Statsråden tok også initiativ til et samarbeid mellom regjeringen og institusjonene i universitets- og høgskolesektoren for å få ned den utstrakte bruken av midlertidige stillinger.
Nestleder i LO, Tor Arne Solbakken var glad for at utvalget så entydig har avvist innføring av skolepenger, rene undervisningsstillinger og svekkede arbeidsvilkår for de ansatte i sektoren. Sammen med Unio-leder Anders Folkestad tok han til orde for en økt basisfinansiering av institusjonene.
Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, stilte spørsmål ved om økte basisbevilgninger øker handlingsrommet i sektoren. - Til syvende og sist er det den enkelte forsker som bestemmer over tiden basisfinansieringen frigir. Ledelsen ved lærestedene vil ikke kunne styre den basisfinansierte forskningen til prioriterte områder, sa Lekve.
Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, minte om at de konkrete anbefalingene utvalget legger fram ikke må ta oppmerksomheten bort fra de kritiske sidene ved rapporten. - Selv om vi er glade for en god rapport skal vi også huske på at denne rapporten først og fremst er en bekymringsmelding som avdekker et system som ikke fungerer som det skal. Det er alvorlig for framtidens behov for kunnskap hvis de som produserer kunnskapen ikke får tid til å gjøre jobben sin.
Under den påfølgende debatten tok leder i NTL UiT, Torill Nustad, opp spørsmålet om fullfinansiering av forskningsprosjekt. - Når en institusjon blir tildelt et Senter for Fremragende Forskning må institusjonen alltid ut med en høy egenandel blant annet ved at stipendiater må finansieres av institusjonen selv. Dette utarmer basisvirksomheten ved institusjonene.
Sten Morten Henningsmoen fra NTL UiO pekte på hvordan det konkurransebaserte finansieringssystemet hindrer lokalt samarbeid mellom forskningsmiljøer. - Finansieringssystemet svekker samarbeidet også mellom enheter lenger nede i systemet. Nede på instituttnivået skaper systemet tette skott mellom enhetene og hemmer hensiktsmessig deling av undervisningsressurser.
- Rapporteringsvanviddet i universitets- og høgskolesektoren bygger på en grunnleggende mistillit til de ansatte. Det er et resultat av New Public Management-tenkingen som har fått innpass i forskningspolitikken de seneste årene, sa nestleder i NTL og utvalgsmedlem Anita K. Solhaug under debattmøtet om Handlingsromutvalgets innstilling fredag.