Kjøpekraft
Når vi skal beregne kjøpekraft, må vi i tillegg til årslønn ta hensyn til prisstigning og skatter. Krav om opprettholdelse av kjøpekraften betyr at vi ønsker å kunne kjøpe like mye varer og tjenester neste år som i år. Vi tar altså hensyn til hvor mye prisene er økt på disse varene og tjenestene. Vi ser også på inntekten fratrukket skatt. Først da kan vi regne ut hvor mye lønnsøkning vi må ha for at vi kan opprettholde samme levestandard. Tilsvarende betyr økt kjøpekraft av vi kan øke vår levestandard, og redusert kjøpekraft at den går ned.
Knekkpunkt
Fram til 1. mai 2000 var det et «knekkpunkt » i tjenestepensjonen fra de offentlige pensjonskassene.Det betydde at ytelsene ikke var 66% for en inntekt over 8 ganger grunnbeløpet, men 1/3 av dette. Dette er nå endret til 66% fram til 12 ganger grunnbeløpet i inntekt.Årsaken til at det ble gjort en slik forbedring for de som blir pensjonert etter dette tidspunktet er konkurransen fra privat sektor, som ofte har bedre pensjonsordninger for arbeidstakere med såvidt høy lønn.
Konkurranseevne
Når vi sier at en økning i lønnen i industrien påvirker norsk industris konkurranseevne overfor utlandet menes det at det blir vanskeligere å få solgt norske varer til utlandet. Det skyldes at en må regne med at prisen på varen vil bli satt noe opp. Det samme vil være tilfelle hvis det blir prisøkning på en innsatsvare som industrien må bruke for å produsere ferdigvarene. Et eksempel på innsatsvare er elektrisk kraft. Et annet eksempel er prisen på kapital, renten.
Også i andre land øker både lønninger og priser, og poenget er at hvis de norske lønninger og priser øker like mye som hos våre handelspartnere blir konkurranseevnen, dvs industriens evne til å selge i utlandet, ikke svekket.
For å motvirke konsekvensene av økte lønninger og priser i Norge satses det på effektiv produksjon, produksjon av varer og tjenester hvor Norge har naturgitte fordeler og innovasjon og kompetanse.
Konsumprisindeksen
Prisene som vi som forbrukere betaler, måles ved hjelp av en indeks. Den utarbeides av Statistisk sentralbyrå, som innhenter opplysninger om prisene på de fleste varer og tjenester på ulike tidspunkter og hvor stor del av inntekten forbrukerne bruker på ulike varer og tjenester. Indeksen omfatter i tillegg til varer og tjenester også boutgifter, renter og kommunale avgifter.
Kjøpekraft
Den inntekt man har igjen når skatteendringer og prisstigning er trukket fra.
Generelt tillegg / Kronetillegg / Prosenttillegg
Lønnstillegg som gis til alle som er omfattet av den/de tariffavtalen(e) det forhandles om. Tillegget kan gis ved at alle får økt lønna med et bestemt kronebeløp (kronetillegg), ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats (prosenttillegg) eller ved en kombinasjon krone- og prosenttillegg. Kronetillegg og kombinasjonen av krone- og prosenttillegg brukes gjerne for å gi et lønnsoppgjør en viss lavlønnsprofil.
I lønnsoppgjørene blir det generelle tillegget ofte supplert med spesielle lavlønnstillegg, for eksempel ved at partene i avtaler med minstelønnssatser øker disse med mer enn det generelle tillegget. I det statlige tariffområdet blir det generelle tillegget ofte supplert med lønnstrinnstillegg for enkelte stillingsgrupper.
Kombinert oppgjør
Tariffoppgjør der myndighetene går inn som en tredje part. I de senere tariffoppgjørene en benyttet den kombinerte oppgjørsformen for å få gjennomslag for sentrale sosiale reformer, for eksempel tjenestepensjon. Statens bidrag blir gjerne gitt i brev fra statsministeren til partene under innspurten i tariffoppgjørene.
Tidligere ble oppgjørsformen mye brukt i siste halvdel av 1970-årene. De såkalte "Kleppe-pakkene" var en viktig del av Ap-regjeringenes motkonjunkturpolitikk fram til den ble avviklet i 1979. Staten gikk da inn som en tredje part og bidro til moderate lønnstillegg ved å gjennomføre skatte- og avgiftsletter, prisreguleringer eller andre tiltak.
Kopling
Uttrykk som beskriver at uravstemninger i flere avtaleområder koples sammen og stemmetallene summeres til ett, samlet resultat.
I statssektoren medfører tjenestetvistlovens regler om forhandlingsretten, som er lagt til hovedsammenslutningene, at LO Stat forhandler på vegne av alle "statsforbundene" og må levere et samlet resultat av uravstemningen. Nei flertall i et forbund kan bli oppveid av ja flertall i andre forbund.
Arbeidstvistloven, som gjelder for privat og kommunal sektor, har ikke tilsvarende regler. Derimot gir den Riksmeklingsmannen anledning til å kople uravstemninger. Etter en svært kontroversiell kopling av uravstemningene i LO/NHO-området og i privat varehandel i 1980 har ingen Riksmeklingsmann brukt denne koplingsretten.
Ved samordnede tariffoppgjør sørger LO selv for at uravstemningene i hele LO/NHO-området blir koplet.
Kontaktutvalget
Heter egentlig Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene. Et organ for uformelle drøftelser i forkant av tariff- og lønnsoppgjørene, der regjeringen gjerne vil få fram sine synspunkter før partene setter seg ved forhandlingsbordet. Kontaktutvalget ble etablert i 1962 av Einar Gerhardsen for å lette samordningen mellom avtaleområdene. Alle hovedorganisasjonene møter i dag i kontaktutvalget.
