Lavlønn
Lønn som er spesielt lav i forhold til gjennomsnittslønnen i en næring eller for alle lønnstakere. Da den første lavlønnsgarantien ble forhandlet fram, ved tariffoppgjøret i 1980, ble det enighet om å gi egne lavlønnstillegg til ansatte i bransjer der gjennomsnittslønna var lavere enn 85 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dette har senere etablert seg som en alminnelig akseptert grense for lavlønn.
Likelønn
Likelønn betyr at arbeidstager får lik lønn for arbeid av lik verdi. I lovgivning, i tariffavtaler og i ILO-konvensjoner er dette prinsippet fastslått. Likevel er kvinner i gjennomsnitt lavere lønnet enn menn.. Dette gjelder selv om det er korrigert for utdannelse, ansiennitet og andre forhold.
Det er et mål ved lønnsforhandlingene å utjevne denne lønnsforskjellen, men fortsatt er kvinnedominerte yrker lavere lønnet enn mannsdominerte yrker og kvinners karriere-utvikling gir lavere lønnsmessig uttelling.
Lønnsendring
Dette er en nøytral betegnelse på endring i lønn. Den sier ikke noe om det har vært en positiv eller negativ endring. Siden lønnsendringene som regel betyr lønnsvekst brukes begrepet ofte synonymt med lønnsvekst. I motsatt tilfelle brukes negativ lønnsvekst i stedet for negativ lønnsendring.
Lønnsglidning
Lønnsforhandlinger har som regel som resultat at det blir gitt lønnstillegg fra visse tidspunkt. Når man ser på lønnsveksten fra et år til et annet, viser det seg at veksten gjerne er noe større enn de avtalte lønnstilleggene. Denne forskjellen kalles lønnsglidning. Faktorer som påvirker lønnsglidningen er lokale tillegg som ikke er kostnadsberegnet i oppgjørene, endring av alderssammensetning og ansiennitet.
Lønnsvekst per dato/årslønnsvekst
Med årslønn menes lønn i et kalenderår, 12 måneder fra januar. Lønnsvekst er årslønnen et år fratrukket årslønnen året før. Et år gis det 12 000 kroner i lønnstillegg per 1. mai. Siden tillegget gjelder fra 1.5. øker lønna bare for de åtte siste månedene. I vårt eksempel blir det 8 000 kroner. Dette beløpet utgjør årslønnsveksten. For en person med 240 000 kroner i inntekt før oppgjøret blir årslønn 248 000 kroner i det aktuelle året, årslønnsveksten i prosent blir 3,33%.
Lønnsvekst per dato sammenligner lønnsnivået på et tidspunkt mot lønnsnivået på et følgende tidspunkt (eksempelvis fra 01.05.07 til 01.05.08). Lønnsveksten per dato blir høyere enn årslønnsveksten. 12 000 kroner i lønnsøkning for en med 240 000 kroner i lønn, betyr 5% økning per dato, .
Lavlønnsgaranti
Bestemmelser i tariffavtalen som sikrer spesielle lavlønnstillegg til enkeltpersoner eller grupper som har lønn som ligger under et visst nivå (for eksempel 85 pst av gjennomsnittet i bransjen eller 85 pst av gjennomsnittet i industrien). Det finnes også lavlønnsgarantier som sikrer at minstelønnssatsene ikke blir hengende for langt etter gjennomsnittslønna i bransjen.
Lockout
Arbeidsgivernes kampmiddel. Består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Det gjelder de samme regler for varsling og iverksetting av lockout som for streik.
Lønnsnemd / Tvungen lønnsnemd
Partene i et tariffoppgjør kan bli enige om at de frivillig overlater til ei nemnd å finne en løsning hvis forhandlingene låser seg. Vanligvis overlates saken da til Rikslønnsnemnda.
Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen arbeidskonflikt. Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis vil partene avvikle en konflikt når Regjeringen varsler at den vil foreslå tvungen lønnsnemnd. Også ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som fastsetter resultatet av tariffoppgjøret.
Enten det er snakk om frivillig eller tvungen lønnsnemnd er det resultatet Rikslønnsnemnda kommer fram til endelig og kan ikke ankes.
Bruken av tvungen lønnsnemnda er blitt kraftig redusert de senere årene, etter at Norge fikk kritikk fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å bruke tvungen lønnsnemnd i strid med ILO-konvensjonen om organisasjonsfrihet og streikerett.
Lønnsoppgjør
Brukes som samlebetegnelse på alle former for lønnsforhandlinger på nasjonalt nivå – enten det er snakk om et mellomoppgjør eller et hovedoppgjør (tariffoppgjør).
Lønnsramme
Det statlige lønnssystemet er inndelt i til sammen 43 lønnsrammer. Ca 60% av stillingene i staten er knyttet til en lønnsramme. Lønnsrammen er bygd opp med 8 ansiennitetsstiger og et spenn på 13 lønnstrinn for direkteplassering som til sammen angir den laveste og høyeste lønna det er mulig å få i stillingen.
Lønnsspenn
I det statlige lønnssystemet er ca 40% av stillingene direkte plassert i et lønnstrinn i et lønnsspenn. Stillinger plassert i lønnsspenn er i hovedsak ledere, avansementsstillinger, rådgivere o.l.. For disse fastsetter lønnssystemet bare en minstelønn og en topplønn. Det ingen ansiennitetsstige. Stillingene plasseres direkte inn i et lønnstrinn det aktuelle lønnsspennet og opprykk i lønnstrinn kommer som resultat av sentrale eller lokale forhandlinger
