Overheng
Ved lønnsoppgjørene er lønnsoverhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.
Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Siden lønnstillegg gis på ulike tidspunkr, er det nødvendig å beregne lønnsoverheng og årslønnsvekst for å kunne sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste.
Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.
En arbeidstagergruppe med 240 000 kroner i lønn i 2005 fikk 12 000 kroner i lønnsøkning etter forhandlingene i 2006. Det generelle lønnstillegg i Staten gis med virkning fra 1. mai. Første året får økningen bare virkning de åtte siste månedene og utgjør 8 000 kroner (3,3%). I 2006 ble årslønna 248 000 kroner. I 2007 vil økningen gjelde hele året og årslønna blir 252 000 kroner. Selv om det ikke ble lønnsøkning i 2007 (dette er bare et teoretisk regnestykke), har man likevel 4 000 kroner høyere lønn enn året før. Dette kalles overheng. Differansen i prosent mellom 248 000 kroner og 252 000 kroner blir 1,67%. Overhenget fra 2006 til 2007 blir 1.67%.
Overenskomst
Tariffavtale som inneholder alle de tariffestede forholdene en tariffavtale skal inneholde; lønns- og arbeidsvilkår.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
Under tariffoppgjøret i 2004 reiste Fellesforbundet kravet om en tariffestet tjenestepensjonsordning. Resultatet ble at daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, i et brev til partene, lovet å lovfeste en rett til tjenestepensjon for alle arbeidstakere. Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og forpliktet alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte i løpet av 2006.
Minimumskravet er at arbeidsgiveren betaler for en innskuddsbasert pensjonsordning med et årlig innskudd på to prosent av lønna. Innskuddet kan være større. Pensjonsordningen kan også organiseres som et spleiselag mellom arbeidsgiveren og de ansatte, men forutsetningen er også da at arbeidsgiverens bidrag utgjør minst to prosent av lønna.
