Generelt tillegg / Kronetillegg / Prosenttillegg
Lønnstillegg som gis til alle som er omfattet av den/de tariffavtalen(e) det forhandles om. Tillegget kan gis ved at alle får økt lønna med et bestemt kronebeløp (kronetillegg), ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats (prosenttillegg) eller ved en kombinasjon krone- og prosenttillegg. Kronetillegg og kombinasjonen av krone- og prosenttillegg brukes gjerne for å gi et lønnsoppgjør en viss lavlønnsprofil.
I lønnsoppgjørene blir det generelle tillegget ofte supplert med spesielle lavlønnstillegg, for eksempel ved at partene i avtaler med minstelønnssatser øker disse med mer enn det generelle tillegget. I det statlige tariffområdet blir det generelle tillegget ofte supplert med lønnstrinnstillegg for enkelte stillingsgrupper.
Passiv lockout
Når bare en del av bedriftene i en bransje er tatt ut i streik og arbeidsgiverne går til lockout i resten av bransjen, kalles det passiv lockout fordi lockouten ikke utvider konflikten til nye områder.
Passiv lockout ble blant annet brukt under tariffoppgjøret i 2004: Transportarbeiderforbundet hadde sagt opp plassene for alle sine medlemmer i grossistbransjen, men iverksatte streik bare ved en del av bedriftene. Etter en tid iverksatte Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon passiv lockout ved resten av grossistbedriftene for å fordele de økonomiske skadevirkningene bedre.
Plassoppsigelse / Streikevarsel
Plassoppsigelsen er et varsel om at det blir konflikt hvis det ikke blir et resultat i mekling. Plassopsigelsen må leveres motparten og riksmeklingsmannen senest 14 dager før en konflikt kan settes i verk (Arbeidstvistloven), og i Tjenestetvistloven er fristen tre uker.
Vanligvis vil et fagforbund si opp plassene for alle medlemmene som er omfattet av den tariffavtalen det forhandles om revisjon av. På et senere stadium må det leveres varsel om iverksetting av konflikt. Dette er en spesifisert oversikt over hvilke av de medlemmene man har sagt opp plassene for som vil bli tatt ut i streik fra starten av. Varsel om iverksetting må leveres fire dager før en streik settes i verk.
Ønsker man senere å ta ut flere av de medlemmene man har sagt opp plassene for i streik, kan dette gjøres med et nytt varsel om iverksetting med fire dagers frist.
Ønsker man å utvide konflikten til områder der plassene ikke er sagt opp, må man begynne forfra med ny plassoppsigelse og 14 dagers/tre ukers frist.
Permittering ved streik eller lockout
Ved streik eller lockout kan de ansatte i bedriften som ikke er i konflikt, bli permittert. Også ansatte i bedrifter som ikke er direkte involvert i konflikten, kan bli permittert - for eksempel fordi streiken/lockouten fører til stopp i råstofftilgangen.
Normalt må permittering varsles 14 dager før den kan iverksettes. I forbindelse med arbeidskamp kan arbeidsgiverne unngå denne forsinkelsen ved å sende ut betinget permitteringsvarsel straks plassene blir sagt opp.
Blir man permittert som følge av arbeidskamp har man ikke rett til permitteringslønn fra arbeidsgiveren de ti første dagene man er permittert. Etter at arbeidsgiverperioden er ute, kan man få dagpenger (arbeidsløshetstrygd) fra det offentlige, men heller ikke dette har man automatisk rett til. Folketrygdlovens hovedregel er at dersom "det må antas" at lønns- eller arbeidsvilkårene til den permitterte vil bli påvirket av utfallet av arbeidskampen, så har man ikke rett til dagpenger.
Som regel vil fagforbundet de permitterte er medlemmer av betale ut streikebidrag dersom man blir permittert uten ytelser fra arbeidsgiveren eller det offentlige.
Politisk streik
Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt (også i tariffperioden når tariffstreiker ikke er tillatt). Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak. Et eksempel er da alle de store organisasjonene i arbeidslivet i 1998 gikk sammen om en politisk streik for å protestere mot et forslag fra regjeringen om å fjerne 2. pinsedag som helligdag – og dermed fridag.
Til forskjell fra en tariffstreik skal en politisk streik ikke ha som formål å endre forhold som er regulert i tariffavtalene. I tillegg skal politiske streiker være av kort varighet, uten at det finnes noen helt klar grense for hvor lenge de kan pågå.
Pott
Et bestemt beløp avsatt til et bestemt formål ved et tariffoppgjør. I offentlig sektor har det vært vanlig at en del av den totale økonomiske rammen for et lønnsoppgjør blir avsatt til lokale lønnsforhandlinger. "Potten" fordeles i lokale forhandlinger, men de sentrale partene kan gi føringer for hvordan den skal benyttes, for eksempel til å rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.
Prolongering
Betyr å forlenge. Dersom en tariffavtale ikke sies opp innen den fastsatte fristen, blir den automatisk prolongert for et år.
Det finnes eksempler på at fagforeninger og forbund bevisst har latt være å si opp tariffavtaler fordi man har regnet med at prolongering av den gjeldende avtalen ville være et bedre resultat enn det man kunne regne med å oppnå Ved å gå inn i forhandlinger om revisjon av avtalen.
