Solidaritetsalternativet
De som har arbeid viser solidaritet med de som er arbeidsledige. Utgangspunktet var et utvalg ledet av Per Kleppe som la fram en utredning i 1992 (NOU 19992:26) "En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene". Målet var å få arbeidsledigheten ned mot 3,5 % ved utgangen av 1990-årene.
Særavtale (lokal avtale)
Avtale mellom bedriftsklubb/fagforening/arbeidsplasstillitsvalgte og bedrift/virksomhet/driftsenhet. Denne kommer i tillegg til den landsomfattende tariffavtalen de er omfattet av.
Plassoppsigelse / Streikevarsel
Plassoppsigelsen er et varsel om at det blir konflikt hvis det ikke blir et resultat i mekling. Plassopsigelsen må leveres motparten og riksmeklingsmannen senest 14 dager før en konflikt kan settes i verk (Arbeidstvistloven), og i Tjenestetvistloven er fristen tre uker.
Vanligvis vil et fagforbund si opp plassene for alle medlemmene som er omfattet av den tariffavtalen det forhandles om revisjon av. På et senere stadium må det leveres varsel om iverksetting av konflikt. Dette er en spesifisert oversikt over hvilke av de medlemmene man har sagt opp plassene for som vil bli tatt ut i streik fra starten av. Varsel om iverksetting må leveres fire dager før en streik settes i verk.
Ønsker man senere å ta ut flere av de medlemmene man har sagt opp plassene for i streik, kan dette gjøres med et nytt varsel om iverksetting med fire dagers frist.
Ønsker man å utvide konflikten til områder der plassene ikke er sagt opp, må man begynne forfra med ny plassoppsigelse og 14 dagers/tre ukers frist.
Samordnet oppgjør
Betyr at LO og NHO forhandler om revisjon av alle tariffavtalene i LO/NHO-området under ett. Denne oppgjørsformen gir vanligvis lite rom for å forhandle om endringer i teksten i den enkelte tariffavtalen.
Sluttvederlag
Avtale om engangs utbetaling til ansatte over 50 år som må slutte i bedriften, for eksempel på grunn av sviktende helse eller fordi bedriften må nedbemanne. Forutsetningen for å få sluttvederlag er man ikke selv er skyld i oppsigelsen. Det er også en forutsetning at bedriften er omfattet av sluttvederlagsordningen. Denne ordningen har man ikke i staten.
Sosial dumping
Det er sosial dumping når man tilbyr arbeid til dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er gjeldende for området (i lov og i tariffavtale).Sosial dumping undergraver det norske tariffsystemet.
Særlig utnyttes arbeidsfolk fra land der lønns- og arbeidsvilkårene er langt dårligere enn her i landet. Både LO og myndighetene har satt i verk tiltak mot sosial dumping. Lokale tillitsvalgte i mage forbund gjør en god jobb, og LO har fått gjennomslag for alminneliggjøring av tariffavtalen på byggeplassene og Arbeidstilsynet og andre myndigheter treffer tiltak på sine områder.
Stillingskode
I det statlige og kommunale lønnssystemet har alle stillinger en kode med tilknyttet tittel. Disse kodene er igjen knyttet opp mot bestemte lønnsrammer eller eget lønnsspenn i lønnsregulativet.
Streik
Arbeidstakernes maktmiddel for presse gjennom sine krav. Det skilles mellom to typer streik; politisk streik og tariffstreik.
Streikebryter
Betegnelse på person som under en streik utfører arbeid som er streikerammet. Streikebryteri er ikke ulovlig i Norge, men i fagbevegelsen anses det som svært alvorlig. Det er antatt at hovedavtalens (LO - NHO) formulering om at man kan "nekte å arbeide sammen med eller under ledelse av personer som har vist slik utilbørlig opptreden at de etter alminnelig oppfatning i arbeidsliv eller samfunnsliv bør kunne kreves fjernet", gir grunnlag for å kreve en streikebryter fjernet fra bedriften.
Sympatistreik
Streik som iverksettes for å støtte en tariffstreik i et annet område.
Et tenkt eksempel: Revisjonen av Fellesforbundets verkstedsoverenskomst ender i konflikt omkring Avtalefestet pensjon (AFP). Andre forbund vil da kunne sette i verk sympatistreiker for å støtte opp om Fellesforbundets krav.
Hvis både hovedkonflikten og sympatistreiken gjelder ansatte som er omfattet av tariffavtaler mellom LO og NHO, er varslingsfristen 14 dager. I andre tilfeller kan varslingsfristen være lengre.
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsgiverforeningen Spekter het tidligereNAVO, og før det igjen Norges Arbeidsgiverforening for Virksomheter med Offentlig tilknytning. Arbeidsgiverforeningen Spekter ble stiftet i 1993, for å være arbeidsgiverforening for statlige etater som ble fristilt, det vil si statlige foretak, aksjeselskap, stiftelser og lignende der staten eide hele eller deler av virksomheten. Siden stiftelsen har Spekter utvidet nedslagsfeltet sitt noe, men de aller fleste medlemsbedriftene har offentlig tilknytning, enten i form av eierskap eller finansiering.
