Tariffavtale
Tariffavtalen er en skriftlig avtale mellom et forbund/en fagforening og en arbeidsgiverforening eller arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår og andre forhold. En landsomfattende tariffavtale mellom forbund og arbeidsgiverforening er ofte supplert med en l lokal tariffavtale mellom en virksomhet og klubben/fagforeningen/arbeidsplasstillitsvalgte.
Tvungen lønnsnemnd
Stortinget kan vedta at en interessetvist som ikke lar seg løse i mekling, skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det er ikke generell adgang til å pålegge tvungen lønnsnemnd, derfor må Stortinget vedta egen lov for hver enkelt tvist. Er det varslet eller påbegynt en arbeidsstans, er det vanlig at denne ikke iverksettes eller avsluttes når regjeringen varsler at den vil fremme slikt lovforslag.
Lønnsnemd / Tvungen lønnsnemd
Partene i et tariffoppgjør kan bli enige om at de frivillig overlater til ei nemnd å finne en løsning hvis forhandlingene låser seg. Vanligvis overlates saken da til Rikslønnsnemnda.
Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen arbeidskonflikt. Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis vil partene avvikle en konflikt når Regjeringen varsler at den vil foreslå tvungen lønnsnemnd. Også ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som fastsetter resultatet av tariffoppgjøret.
Enten det er snakk om frivillig eller tvungen lønnsnemnd er det resultatet Rikslønnsnemnda kommer fram til endelig og kan ikke ankes.
Bruken av tvungen lønnsnemnda er blitt kraftig redusert de senere årene, etter at Norge fikk kritikk fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å bruke tvungen lønnsnemnd i strid med ILO-konvensjonen om organisasjonsfrihet og streikerett.
Tariffavgift
Betegnelse på avgift man ønsker at uorganiserte skal betale som kompensasjon for at de får del i de lønnsøkningene og andre godene fagbevegelsen forhandler fram, selv om de ikke er fagorganisert og betaler fagforeningskontingent.
Spørsmålet om å innføre tariffavgift ble særlig heftig diskutert på 1970-tallet, uten at kravet ble innfridd. Temaet har også dukket opp i debatten om problemet med arbeidslivets gratispassasjerer de senere årene.
Transportarbeiderforbundet gjennomførte i 2004 en fem uker lang streik i grossistbransjen der kravet var en form for omvendt tariffavgift. I stedet for at de uorganiserte skulle betale en avgift krevde Transportarbeiderforbundet at de organiserte skulle få egne lønnstillegg som kompensasjon for fagforeningskontingenten. Kravet ble ikke innfridd.
Internasjonalt praktiseres tariffavgift med vekslende suksess i både USA, Canada, Australia, Sveits, Israel og Sør-Afrika.
Tariffhopping
Når en bedrift eller virksomhet melder overgang til en annen arbeidsgiverforening for å komme inn under en annen tariffavtale - som regel i den hensikt å redusere kostnadene kalles det tariffhopping (eller mer negativt - tariffdumping). Uttrykket er særlig brukt om fristilte offentlige virksomheter som melder seg ut av Kommunenes Sentralforbund og inn i NHO.
Tariffhopping skaper ofte også kontroverser innad i fagbevegelsen fordi det lett blir uenighet om hvilket forbund de ansatte skal være medlemmer av.
Tariffoppgjør (hovedoppgjør)
Betegnelse på lønnsoppgjør der tariffavtalen sies opp og det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen.
Tariffperioden
Den perioden en tariffavtale gjelder for. I Norge har det lenge vært alminnelig med toårige tariffavtaler som har innebygd en mulighet for å forhandle om lønnsregulering midtveis i perioden.
Tariffstreik
Streik som gjennomføres enten for å presse en bedrift til å inngå tariffavtale eller for å presse gjennom krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale.
Det er som regel i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres. Både arbeidstvistloven / tjenestetvistloven og hovedavtalene fastslår at så lenge en tariffavtale gjelder, skal det herske arbeidsfred. Det er imidlertid vanlig at tariffavtalene har bestemmelser om forhandlinger om lønnsreguleringer ved utløpet av 1. avtaleår og at avtalen kan sies opp hvis partene ikke kommer til enighet ved forhandlingene.
Prosedyren for å iverksette en lovlig streik er omfattende:
* Først må den gamle tariffavtalen sies opp, normalt med tre måneders varsel. (Det gjelder andre regler dersom man ikke kommer til enighet i 2. års forhandlingene.)
* Hvis forhandlinger ikke fører fram, må det leveres streikevarsel (plassoppsigelse) senest 14 dager før en streik iverksettes. I denne perioden skal mekling forsøkes. (I staten er varselsfristen tre uker.)
* Seneste fire dager før en streik iverksettes må dette leveres varsel om iverksetting av konflikt. Dette er en detaljert oversikt over hvilke av de medlemmene man har sagt opp plassene for som vil bli tatt ut i streik fra starten av konflikten.
* For ikke å komme i konflikt med bestemmelsene om fredsplikt i tariffperioden må prosessen, ved revisjon av tariffavtalene, "times" slik at streik ikke iverksettes før den gamle tariffavtalen er utløpt.
Hvis bare en del av de medlemmene forbundet har sagt opp plassene for er tatt ut i streik fra starten av, kan streiken trappes opp ved at det leveres nytt varsel om iverksetting med fire dagers frist.
Ønsker man å utvide konflikten til områder der plassene ikke er sagt opp, må man begynne forfra med ny plassoppsigelse og 14 dagers frist (re uker i staten). En konflikt kan også utvides ved at fagorganiserte som er omfattet av andre tariffavtaler enn den det er konflikt om tas ut i sympatistreik.
Gjelder konflikten et krav om å få en bedrift/virksomhet til inngå tariffavtale, er prosedyren den samme - bortsett fra at det naturlig nok ikke er noen gammel tariffavtale å si opp.
LOs vedtekter fastslår at ingen forbund kan gå til plassoppsigelse eller varsle iverksetting av konflikt uten av dette er godkjent av LOs sekretariat.
Tarifftillegg
Lønnstillegg som gis som resultat av tarifforhandlinger mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.
Teknisk oppgjør
Forhandlinger om endringer i bestemmelser i tariffavtalen som ikke dreier seg om lønnspørsmål eller økonomi.
Tjenestepensjon
Pensjonsordning som er knyttet til arbeidsplassen og som sikrer de ansatte en større eller mindre tilleggspensjon til folketrygden. Ordningen kan være fullt ut betalt av arbeidsgiveren eller være et spleiselag der også de ansatte betaler en del av premien.
I statssektoren er tjenestepensjonen lovefestet og i kommunesektoren forplikter tariffavtalen arbeidsgiverne til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I begge sektorer er de ansatte garantert en samlet pensjon på 66 prosent av tidligere lønn.
Under tariffoppgjøret i 2004 skrev regjeringen et brev til partene i arbeidslivet der den forpliktet seg til å lovfeste retten til tjenestepensjon også i privat sektor. Ordningen kom på plass fra og med 2007.
Tjenestetvistloven
Gjelder for statssektoren. Fastslår at partene må forsøke mekling før de setter i verk arbeidskamp og inneholder prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen.
Tjenestetvistloven regulerer også hvem som har forhandlingsrett ved tariffoppgjøret i statssektoren. Alle LO-forbundene som har medlemmer blant de statsansatte må samordne sine krav gjennom LO Stat, som har forhandlingsretten. De samme forbundene deltar i forhandlingsutvalget.
Selv om forhandlingsutvalget anbefaler resultatet ved uravstemning, kan de ulike forbundene ha ulike syn på om de vil anbefale medlemmene å stemme ja eller nei til forhandlings- eller meklingsforslaget. Men når uravstemningen er over, leverer LO Stat ett, samlet resultat. Nei-flertall i et forbund kan bli oppveid av ja-flertall i andre forbund.
