Kultursektoren har streiket for rettferdig pensjon siden 3. september
Foto
Heida Gudmundsdottir

Kulturstreiken: bakgrunn og grunnlag

Vil du vite mer om grunnlaget for kulturstreiken? Her finner du historikk og bakgrunn, samt forskjellene på hybridpensjon, som arbeidstagersiden vil ha, og innskuddspensjon, som arbeidsgiverne foretrekker.

Les også: Hva er streik, og hva må jeg gjøre hvis jeg er omfattet?

Les også: Streiken trappes opp til fase 2, til fase 3, til fase 4 og til fase 5

Les også: LO Stats pressemelding før meklingen 20. oktober

Sjekk ut: Bilder fra kulturstreiken

Les også: Støtteerklæringer til kulturstreiken

Les også: Spekter, det er ingen skam å snu (kronikk i Dagsavisen)

NTL, Creo og Fagforbundet har tatt ut ansatte ved teater og opera i streik. Disse tre forbundene er igjen organisert i LO Stat. Arbeidsgiverne representeres av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Det er LO Stat og Spekter som skal forhandle om en løsning på streiken. LO kjemper arbeidernes sak, Spekter kjemper for arbeidsgiver.

Partene forlot riksmekleren 3. september uten å være enige, og da ble det streik. Streiken er siden trappet opp flere ganger.

Riksmekeren kalte partene inn til tvungen mekling 30.september uten at det førte til løsning. Det er lite trolig at det blir tvungen lønnsnemnd, i og med at vi ikke er noen umiddelbar risiko for liv og helse. Streiken kan dermed vare lenge.

Streikegrunnlaget

Kultursektoren er i streik fordi vi vil ha en rettferdig pensjonsordning. Vi streiker for å få byttet ut den midlertidige innskuddspensjonsordningen vi har i dag – med en livsvarig og kjønnsnøytral hybridpensjonsordning. Dette er vi blitt lovet av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver sier at innskuddspensjonsordningen vi har i dag er livsvarig. Det de unnlater å si, er at den er beregnet for utbetaling i 10 år. Strekker man den lenger enn det vil det aller meste av pensjonsmidlene være spist opp av forvaltningskostnader. Hybridpensjonen, derimot, følger deg til den dagen du dø, med full utbetaling, siden forvaltningskostnaden ikke spiser av pensjonsmidlene.

Løftebrudd
Før 2016 hadde vi en trygg og sikker ytelsespensjonsordning der arbeidsgiver bar hele byrden og risikoen.
Denne pensjonsordningen holdt på å knekke økonomien i flere kulturvirksomheter, og derfor gikk vi med på en midlertidig innskuddspensjonsløsning for å redde økonomien.

Det lå til grunn at vi på sikt skulle få en livsvarig og kjønnsnøytral pensjonsordning. Dette mener vi at hybridpensjonen er. Nå vil ikke arbeidsgiver forhandle om løsningen vi ble enige om. Det er et klart løftebrudd. Derfor streiker vi!

Det kan kjennes tungt å bære at streiken gjør at forestillinger og konserter må avlyses. Det er ikke din feil! Det er det arbeidsgiver ene og alene som bærer ansvaret for, fordi de ikke vil forhandle om det vi hadde blitt enige om i 2016. Vi ble med på en midlertidig dugnad i 2016 – nå er det arbeidsgiver som må innfri sitt løfte til oss!

Hybridpensjon og innskuddspensjon
Spekter og arbeidsgiverne mener vi har den beste pensjonsordningen vi kan få i dag med innskuddspensjon. Dette er forbundene i LO uenige i, fordi den ikke er livsvarig, ikke kjønnsnøytral og fordi den legger all risiko på oss arbeidstakere.

Hybridpensjon er forutsigbar, den er livsvarig og den gir en lik pensjon for kvinner og menn. Dessuten er den mer forutsigbar enn innskuddspensjon fordi risikoen er fordelt mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og pensjonsforsikringsselskapet. Hybridpensjon er en livsvarig ytelse, mens innskuddspensjon bare utbetales i noen år, som regel ti.

Kvinner lever lenger enn menn. Derfor må kvinner spare opp litt mer som yrkesaktive for å få lik pensjon som menn. Det kan man med hybridpensjon, men ikke i innskuddspensjon. Det er en viktig forskjell.

En hybridpensjon er en bred kollektiv ordning der kostnadene til å forvalte ordningen betales på forhånd. Det betyr at ingen spiser av lasset og at det dermed blir mer igjen til pensjon. En innskuddspensjon forvaltes som regel individuelt og kostnadene til å forvalte sparingen blir dekket av pengene som er oppspart til pensjon.

I hybridpensjon går oppsparte penger fra den som dør tidlig inn i fellesskapet og bidrar til at alle får en høyere pensjon. I en innskuddspensjon tilfaller disse pengene arvingene, men etter bestemte regler og med en høy skattetakst. Siden hybrid er en kollektiv ordning, tilfaller disse pengene alle i fellesskapet i form av høyere pensjon. Litt brutal sagt: Hvem skal nyte godt av pengene som blir "til overs"? Pensjonistene eller arvingene deres?

Innskuddspensjon

- Vi har i dag den høyeste prosentsatsen innskuddspensjoner som vi kan få i markedet – dvs. at arbeidsgiver setter av 7% av lønna di årlig på ditt pensjonsfond. Vi er ikke uenige i at det er en god innskuddsordning, men hybrid er bedre.
- Arbeidsgiver sparer pensjon til alle fra først opptjente krone, også for frilansere.
- Pensjonsfondet følger deg, dersom du bytter arbeidsgiver.
- Med innskuddspensjon kan du selv velge hvor stor risiko fondet du vil plassere pensjonen din i skal ha.
- Med innskuddspensjon kan du selv velge over hvor mange år du skal ta ut pensjonen din på etter at du blir pensjonist. Minimum over 10 år. Beløpet du får tatt ut årlig vil da bli lavere, om du velger å spre pensjonen over lenger tid enn det, og i tillegg vil forvaltningskostnadene tære på pensjonsmidlene. Etter perioden med tjenestepensjon vil du kun ha utbetaling fra folketrygden som pensjon.
- Dør du «før du har planlagt», vil arvingene dine få det som er igjen av pensjonsfondet ditt. Det som evt. måtte være igjen av pensjonen din, må arvingene dine skatte 40%/50% i arveskatt av, så det er ikke enorme summer vi snakker om.
- Med innskuddspensjon kan man potensielt få utdelt mer pensjon noen år (avhengig av hvordan man tar den ut), men man kan også bli sittende igjen med kun Folketrygden de siste årene, som for lavtlønnede ikke er store summen å leve av. Lever du lenger enn 20 år etter at du er blitt pensjonist, eller lenger enn 10 år, dersom du valgte å ta ut all pensjonen din på 10 år, sitter du altså igjen med bare Folketrygden.
- I og med at kvinner statistisk lever lenger enn menn, vil kvinner oftere enn menn bli sittende igjen med Folketrygden de siste årene av sitt liv med innskuddpensjon. Derfor er ikke innskuddspensjonen kjønnsnøytral.
- Men: Har du tjent godt, dvs. 700.000 kr i året eller med, kan du med holde av penger og spare fra de årene du tar ut pensjon og spre over de resterende årene du regner med å leve. Dette gjelder ingen av oss som er i streik!
- Med innskuddspensjon legges all risiko og alt ansvaret for pensjonen på arbeidstaker. Det vil si at all risiko for tap av din pensjonskapital legges på deg som arbeidstaker, og det er du som må betale alle administrasjonskostnader ved ordningen. Din pensjonskapital blir sårbar for svingningene i aksjemarkedene. Arbeidstaker blir sin egen børsspekulant, og må enten satse på høyrisiko med potensiell gevinst, men også potensielt tap, eller lavrisiko, uten særlig økning av beløpet.
- Alle administrative utgifter ved forvaltningen av pensjonen, legges på arbeidstaker, f.eks. ved selve utbetalingen av pensjonen eller ved bytte av arbeidsgiver. Ved utbetaling av pensjon vil dette, avhengig av leverandør være ca 2 % som tas direkte fra ditt pensjonsfond.

Hybridpensjon
- Hybridpensjonen er det vi har pekt på som vårt kompromiss med arbeidsgiver etter at vi ga fra oss den langt bedre ytelsespensjonen vi hadde fram til 2016.
- Arbeidsgiver sparer pensjon til alle fra først opptjente krone, også for frilansere (Det er bekreftet av Finanstilsynet at dette er det mulig å avtale, selv om Spekter påstår noe annet)
- Pensjonsfondet vil følge deg, også om du bytter arbeidsgiver.
- Med hybridpensjon må du også selv velge hvor stor risiko fondet du vil plassere den ene halvdelen av pensjonen din i, skal ha.
- Med hybridpensjon får du samme sum utdelt i pensjon alle årene du er pensjonist, uavhengig av om du blir 75 eller 103 år. Hybridpensjonen gir altså mer forutsigbarhet.
- Ved død, vil det som er igjen av pensjonsopptjeningen din gå til fellesskapet, for å finansiere dine kollegers pensjon. Dette mener vi er mer solidarisk.
- Med hybridpensjon kan man potensielt få utdelt mer pensjon totalt, dersom man lever lenge, i og med at man hele veien har pensjon fra egen opptjening hos arbeidsgiver i tillegg til Folketrygden.
- I og med at alle får utbetalt pensjon livet ut, er hybridpensjonen kjønnsnøytral. Men dette innebærer også at arbeidsgiver må spare noe mer penger per kvinne som ansettes.
- Med hybridpensjon legges hele ansvaret for pensjonen på arbeidsgiver.
- Risikoen deles mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
- Man er mindre sårbar for svingningene i aksjemarkedene.
- Alle administrative utgifter ved forvaltningen av pensjonen, legges på arbeidsgiver, f.eks. ved selve utbetalingen av pensjonen eller ved bytte av arbeidsgiver.
-Man slipper å tippe hvor lenge man skal leve, eller hvor lenge man vil ha god helse. Pensjonen er den samme livet ut.
-Du får mer å rutte med livet ut, og kan evt. glede arvingene dine økonomisk mens du enda lever - og når de trenger det mer, heller enn å overlate en liten sum ved din død som de må skatte av.

SPØRSMÅL OG SVAR

Bør publikum boikotte teatrene mens vi streiker?
Nei, vi ønsker ingen boikott av kulturaktiviteter. Så lenge kulturinstitusjonene ikke driver med streikebryteri, ønsker vi publikum velkomne til å nyte kulturtilbud. Vi ønsker ikke at publikum skal føle på dårlig samvittighet fordi de benytter billetter de har kjøpt.


Bakgrunnen for streiken er sikkert bra, men timingen er skikkelig dårlig!
Det er vi alle helt enige i. Timingen er elendig. Hovedoppgjøret ble forhandlet i vår, da alle kulturinstitusjoner i Osloregionen var stengt ned pga korona. Andre steder i landet rådet strenge begrensninger. Å streike da, ville hatt liten effekt. En streik skal jo merkes. Det er imidlertid arbeidsgivers ansvar at de ikke har holdt ord og gått oss i møte tidligere. Arbeidstakerorganisasjonene har sagt ifra om dette i mange år, uten å bli møtt. Vi har hatt hybridpensjon som krav siden 2016 og skulle vi sette ned foten mot løftebrudd måtte vi gjøre det nå. Når arbeidsgiver ikke har innfridd sine egne løfter og imøtekommet kravet vårt om hybridpensjon ved alle hoved- eller mellomoppgjør siden 2016, må arbeidsgiver bære ansvaret for at streiken ble akkurat nå som vi skulle ønske publikum velkommen igjen. Vi arbeidstakere som er utøvere, administratorer eller tilretteleggere på ulike måter skulle alle mye heller vært på jobb!

Hva med frilansere og korttidsansatte skuespillere?
Spekter har spredt uriktige påstander om at frilansere ikke kan ha hybridpensjon. Frilansere og korttidsansatte/midlertidig ansatte vil få en minst like god pensjonssparing med hybridpensjon som med innskudd, blant annet fordi innskuddet er større for kvinner enn for menn, og fordi administrative utgifter bekostes av arbeidsgiver. Fagorganisasjonen Creo organiserer mange frilansere, og ville aldri kjempet for en dårligere pensjon for sine medlemmer. Det er fullt mulig å sikre frilanseres pensjonsrettigheter, også der engasjementet er kortere enn 12 måneder.
Frilansere som opererer som selvstendig næringsdrivende står uansett utenfor både innskudds- og hybridpensjonsordningen.

Men noen menn lever lenger enn kvinner...
Innskuddspensjonen gir bare pensjon i maksimalt 20 år (og dette må du selv bestemme på forhånd), hybridpensjonen gir pensjon livet ut. For alle – kvinner OG menn som blir gamle.
Men slik statistikken er i dag, så blir flere kvinner enn menn eldre, og dermed er det flere kvinner enn menn som kommer dårligere ut med innskuddspensjonen.
Men i bunn og grunn mener vi at ALLE – både kvinner og menn – kommer dårligere ut med innskuddspensjon.

Hva med andre arbeidstagere som har innskuddspensjon og med lavere sparesats - de streiker jo ikke?
Det stemmer at mange andre har innskuddspensjon, og at mange misunner oss vår prosentsats. Det er viktig å tenke på at vi hadde en ytelsespensjon da vi gikk med på en midlertidig innskuddsordning, og at det var et uttalt mål fra begge parter å finne fram til en varig ordning som var lik for kvinner og menn og som var livsvarig.
Så er det mange med andre innskuddsordninger som har høyere lønn enn vi har i vår sektor. Og en høy prosent av en lav lønn gir ikke en enorm pensjon.
Det er også slik at dersom vi vinner gjennom med våre krav, kan det hende at flere vil kreve hybrid, som er en tryggere ordning. Ett av argumentene til arbeidsgiver er at det er få tilbydere av hybridpensjon, og flere av innskuddspensjon, og at dette i seg selv et er bevis på at innskuddspensjonen er best.
Best for hvem? For arbeidsgiver eller arbeidstaker? Argumentene finner dere over.

Hvorfor klager dere når dere har den beste innskuddspensjonen?
Fordi innskuddspensjonen legger all risiko på arbeidstaker.
De fleste som jobber i kultursektoren er lavtlønnede.
Gjennomsnittlig lønn: 450.000 kroner før skatt.
Mange har vanskelig for å forstå at vi klager på innskuddspensjonsordningen vi har. For den er den beste innskuddspensjonsordningen på markedet. Det de da ikke tenker over, er at vi ikke tjener 700.000 i året eller mer og tåler litt risiko – de fleste av oss er lavtlønnede og tjener rundt 450.000 årlig. Vi tåler ikke risiko og svingninger i markedet. Vi trenger å vite at vi har penger til å betale husleia neste måned – og så når vi blir pensjonister! Vi mener hybridpensjonen gir de beste pensjonsvilkårene for de som har lav lønn.

Er hybridpensjonen veldig dyr for arbeidsgiver?
Nei, kostnadsforskjellene mellom innskudd- og hybridpensjon er minimale for arbeidsgiver. Det er ikke økonomiske grunner til at arbeidsgiver er negativ til hybridordningen.

Hvis alt dette er riktig, hvofor er arbeidsgiverene så veldig mot hybridpensjon?
Det forstår vi ikke! Beregninger utført av uavhengig pensjonsleverandør, med tall som i all hovedsak er akseptert av både Spekter og LO-Stat, viser at en hybrid-løsning med en balansert kostnadsdeling som oppfyller kravene til en kjønns- og levetidsnøytral pensjon ville medføre ca. 0,7% i økte kostnader for arbeidsgiver. Det er nesten 0, så det kan være vanskelig å se noen økonomiske argumenter for dette.

Når de ansatte, fagforeningene og LO Stat i tillegg mener dette er den beste ordningen, er det veldig vanskelig å forstå hva som er problemet.


Hva kan du som streiker gjøre?
- Sett deg inn i hvorfor du er tatt ut i streik. Prøv å forstå hva dette har å si for deg.
- Kom på streikevakta di! Ha på vest, så alle kan se at du streiker.
- Del ut flyers til forbipasserende. Si gjerne samtidig: «Vi streiker for rettferdig pensjon!» Så får du i alle fall sagt hvorfor vi streiker, dersom de ikke vil ha flyers.
- Du vil oppleve at mange stopper. Snakk med dem. Bruk kunnskapen du tilegner deg fra dette skrivet og ved å diskutere med andre.
- Dersom dere er nok folk utenfor institusjonen din – gå sammen med noen andre ut i gatebildet.
- Besøk gjerne andre streikende institusjoner, dersom det er noen innen gangavstand. Det er styrkende for streikemoralen og bra for miljøet på sikt å bli kjent, diskutere og dele erfaringer om både streiken og annet.
- Snakk gjerne med folk du kjenner om hvorfor du er i streik.
- Del gjerne i sosiale media at du er i streik, både på Facebook og Instagram. Tag da gjerne forbundene: NTL, Fagforbundet Teater og Scene, Fagforbundet, Creo og #ntlnorge, #teaterogscene, #fagforbundet og #creokultur.
- Å streike kan bli tøft. Man kan oppleve meningstap. Det eneste som hjelper på streikeviljen er å sosialisere med andre streikende og holde moralen oppe!
- Gå på streikearrangement og demoer. Det hjelper både for din motivasjon og for å vise hvor mange vi er som ønsker endring.
- Gå gjerne inn på https://www.nav.no/no/person/pensjon/hva-kan-jeg-fa-i-pensjon og regn ut hva DU vil få i pensjon. Dette kan være en vekker, og du vil se at trygghet er noe du vil trenge.

Tema
Streik
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?