NTLs pensjonsundersøkelse

- Det er bred politisk enighet i de nordiske landene at pensjon skal være noe alle har tilgang til og at det skal ha en omfordelende effekt. Det er imidlertid uenighet om nivå på pensjon og den omfordeling som ønskes gjennom pensjonsfordelingen, sa John Hippe da han gikk igjennom de viktigste grunnprinsippene i utviklingen av pensjonsordningene på NTLs landsstyremøte i Kristiansund torsdag.

Landsstyret hadde pensjon som tema på andre dag av møtet i Kristiansund. John Hippe fra Fafo og Stein Stugu fra De Facto gikk i gjennom de viktigste pensjonsprinsippene, og Hippe presenterte funn fra en ny undersøkelse om pensjon blant NTLs medlemmer i staten.

Det skjer mye med pensjon i privat sektor som kan legge rammer og føringer også for offentlig tjenestepensjon. I følge Hippe er det noe av grunnen for at regjeringen ikke ønsket å tariff-forhandle pensjon ved årets oppgjør. I privat sektor er innskuddspensjon dominerende, noe som gir lite ansvar for arbeidsgiverne.

Stein Stugu fra De Facto pekte på forskjeller mellom de eksisterende pensjonsordningene og de foreslåtte endringene når det gjelder omfordeling. - Den gamle pensjonsordningen hadde to ansikt: en egoisme i det at mange i privat sektor ikke hadde tjenestepensjon i det hele, og en solidaritet i form av sterk omfordeling, blant annet som følge av besteårsregelen. Vekten var på solidariteten, mente Stugu.

Den nye pensjonsordningen, som i stor grad er innført i privat sektor, og som er foreslått i offentlig sektor, har en annen vektfordeling, med en sterkere egoisme i forma av alleårsregel og individuell risiko, og svakere solidaritet i og med overgang til innskuddspensjon. - Det nye systemet skaper et insentiv, og dermed også en avhengighet av, å jobbe lenge. Det skaper vanskelige avgjørelser for dem som får en sykdom eller av andre grunner ikke har mulighet til det, sa Stugu.

Hippe presenterte også noen av funnene fra NTLs pensjonsundersøkelse. NTL ønsker å vite mest mulig om våre medlemmer i staten sitt utgangspunkt for pensjonsinntekter. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag for NTL når pensjonsforhandlingene i offentlig sektor kommer i gang.

Undersøkelsen viser at NTLs medlemmer har høyere utdanningsnivå og høyere lønn enn gjennomsnittet i staten. Ca. 70 % av medlemmene har høyere utdanning og veldig mange har inntekt på rundt 500 000 der kjønnsforskjeller i lønn er veldig små. Men i ytterkantene, både de som tjener mindre og mye mer, er kjønnsforskjellene i lønn store.

Mange NTL-medlemmer har lange yrkeskarrierer i staten, men også betydelig fartstid i privat sektor. Gjennomsnittlig yrkeskarriere er 39 år for kvinner og 41 år for menn, dersom de står i jobb til de er 65 år. Dette er fakta som er viktig for NTL når det skal regnes på hvordan nye pensjonsordninger vil slå ut, som f. eks hvordan en levealdersjustering vil påvirke disse medlemmenes pensjon.

Hippe gikk også gjennom en del regnestykker for hvordan ulike pensjonssystem vil slå ut for enkelte av disse medlemmene.