Kjersti Barsok hadde med seg leder av NTL Sentralforvaltningen Bjørn Halvorsen og forbundssekretær Julie Lødrup under høringen.
NTL advarte stortingspolitikerne om virkningene av utflytting, skrev NTL-magasinet om høringen:
Høringen kan sees i Stortingets videoarkiv, og NTL kommer 1:24 ut i klippet:
Her kan du lese det som nestleder Kjersti Barsok la fram i komiteen:
Høring om Stortingsmelding 18 (2016-2017)
Berekraftige byar og sterke distrikt
Takk for at vi fra NTL får møte komiteen for å kommentere regjeringens forslag til Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser, det særskilte vedlegget til Berekraftige byar og sterke distrikt. Mitt navn er Kjersti Barsok og jeg er 1. Nestleder i NTL. Med meg har jeg leder av NTL Sentralforvaltningen Bjørn Halvorsen og forbundssekretær Julie Lødrup.
Allerede i høst skapte den varslede planen for utflytting usikkerhet hos mange av våre medlemmer i Oslo. Det handler om folk som hver dag jobber med stolthet for at innbyggerne i dette landet skal få best mulig tjenester, som nå får beskjed om at arbeidsplassen deres kan bli lagt ned og opprettet et annet sted. For det er mest sannsynlig slik det vil bli, ikke en flytting, men nedlegging og opprettelse på nye lokasjoner. Vi kjenner godt til prosessen rundt forrige runde med utflyttinger av statlige arbeidsplasser fra Oslo og evalueringene i etterkant. Vi er opptatt av at de berørte blir hørt i prosessen framover og at erfaringene fra forrige runde tas på alvor.
Det overordnede målet for planen er bl.a. å skape en mer balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser. Samtidig slås det fast at statlige arbeidsplasser er godt fordelt rundt om i landet.
Det er mye bra i målsettingene, men vi i NTL mener denne planen ikke kan oppfylle dem. Denne regjeringen har i inneværende periode sentralisert statlige tjenester i bl.a. Politiet, Forsvaret, Skatt og Lånekassen gjennom nedleggelse av tjenestesteder i distriktene. Samtidig er det blitt lagt 4000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo. Hadde det vært et genuint ønske om å spre statlige arbeidsplasser utover i landet kunne en del av disse blitt etablert andre steder - man burde hatt en plan - ikke komme med dette som et sjokk for svært mange ansatte og deres familier et halvt år før valget.
Lokalisering av statlige institusjoner har betydning for stedene de ligger og vi mener det bør opprettes nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, men ikke tvangsflytt statlige arbeidstakere - ikke fra Fjaler, Vadsø eller Oslo. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt lokalisering skal brukes i distriktspolitikken, men hvordan det gjøres. Vi liker dårlig at man nå ser bort fra hensynet til ansatte, kompetanse, institusjonenes arbeid og bruk av skattebetalernes penger. Totalt kan regningen komme på 1,5 milliarder kroner. Disse midlene kunne i stedet brukes på andre måter for å styrke distriktene og tjenestene.
Evalueringene som ble gjort etter forrige runde med utflyttinger viste at mellom 75 og 90 prosent av de ansatte hadde sluttet i stillinga si etter seks år, og at det ikke ble billigere å drive utenfor Oslo. I dagens situasjon med høy arbeidsledighet vil det for mange være vanskelig å få ny jobb og de eldste rammes hardest. Mange vil etter all sannsynlighet forlate arbeidslivet flere år tidligere enn ellers - det er dårlig seniorpolitikk.
For de fleste medarbeidere blir flyttingen i praksis det samme som å miste jobben. Fagmiljøene i virksomhetene må bygges opp fra grunnen med en stor andel nyansatte som har få erfarne ansatte å lære av. Da mister staten verdifull kompetanse og viktige samfunnsfunksjoner svekkes.
For å sitere styret i Nordisk konservatorforbund i Norge som har kommentert forslaget om å flytte museumsseksjonen i Kulturrådet til Bodø "Dette grepet vil kunne svekke og marginalisere museene". Eller tillitsvalgte i Landbruksdirektoratet som stiller spørsmålet: "Hvordan kommer direktoratet nærmere en bonde i Sogn og Fjordane ved å flytte til Grimstad eller Steinkjer? Vi er ikke til for ett distrikt – tvert imot jobber vi for bønder, reindriftsutøvere og næringsmiddelindustri i hele landet."
Regjeringen legger opp til at utflyttingen kan brukes til nedbemanning i de berørte virksomhetene uten at det er snakk om at færre oppgaver skal løses, det er svært uheldig. For å begrense de negative konsekvensene for de berørte må nødvendige virkemidler for omstilling brukes. Og vi ber om at dette også er noe Stortinget har i tankene når framtidige budsjetter skal vedtas - skal det flyttes og omstilles så må det være økonomiske rammer til å få det til på en best mulig måte.
Kommunalministeren har signalisert at hovedavtalen skal følges, men vi har ikke fått noe svar på hvordan det skal skje. Det hjelper ikke at samme minister foreslår å svekke tjenestemannsloven som har bidratt til bedre og mer effektive omstillingsprosesser i staten. Så langt er tilbakemeldingene fra våre tillitsvalgte at det er mye usikkerhet - både rundt prosess og hvordan de ansatte og deres organisasjoner skal involveres. De - og vi - er også opptatt av de faglige vurderingene i dette. Man snakker om robuste fagmiljø, men her ser vi at fagmiljøer også kan bli splittet opp.
Så vårt spørsmål er hva skal man egentlig oppnå med denne planen? Å tvangsflytte folk er verken god personalpolitikk eller samfunnsøkonomisk lønnsomt - det vil ha store konsekvenser for tjenestene til innbyggerne og brukerne av tjenestene - brukere som ikke bare er i Oslo, men over hele landet. Mange av virksomhetene som kan bli berørte har allerede arbeidssteder utenfor Oslo, hvorfor ikke lage en langsiktig plan for å styrke disse arbeidsstedene?
Vi forutsetter at det gjennomføres en reell prosess hvor konsekvensene blir grundig vurdert og hvor medbestemmelsen ivaretas også før eventuelle vedtak om flytting blir endelig fattet.
Takk for oppmerksomheten!
