Publisert: 27.05.2019, sist endret 16.11.2023
Fra 2016: To hovedtariffavtaler i staten
Hovedtariffavtalen i staten, med felles lønnssystemer og felles arbeidstidsvilkår, har vært en viktig bærebjelke i statlig sektor. I hovedtariffoppgjøret i 2016 inngikk staten to ulike tariffavtaler med henholdsvis Akademikerne og LO Stat, Unio og YS. I etterkant av hovedtariffoppgjøret har det vært et partsarbeid rundt endret lønnssystem i staten. For NTL er det et mål at alle statens tilsatte skal ha like lønns- og arbeidsvilkår.
Statens lønns- og forhandlingssystem gir like rammevilkår for alle statlige virksomheter samtidig som partene lokalt har stort handlingsrom til å utforme omforent lønnspolitikk. NTL mener et sentralt fastsatt system er effektivt og bidrar til kontroll med lønnsutviklingen. For at lønnssystemet skal fungere godt over tid er det viktig at alle elementer i systemet vedlikeholdes i forhandlinger.
NTL krever en hovedtariffavtale i staten hvor partene er likeverdige på alle nivå, har tillitsskapende og kjente tvistemekanismer og streikerett også på lønn og fordeling. NTL krever at lønnssystemet i staten ivaretar statens særpreg. Lønns- og forhandlingssystemet må bidra til å understøtte sentrale verdier om rettsstaten og byråkratiets uavhengige rolle. Staten som arbeidsgiver og statens inntektspolitikk må henge sammen. NTL mener at utgangspunktet for avlønning først og fremst skal være arbeidsoppgaver og ansvar.
Mellomoppgjøret 2017
Les om resultatet i denne saken: Løsning i lønnsoppgjøret i staten.
Hovedtariffoppgjøret 2018
Hovedtariffoppgjøret i staten kom i havn 24. mai 2018. Resultatet ble godkjent i uravstemning blant medlemmene i LO Stat.
Oppgjøret endte med et generelt tillegg på minimum 1,25 % med virkning fra 1. mai 2018. For lønnstrinn til og med 47 er tillegget flatt på 5100 kroner. Fordelingen er 50-50 mellom sentrale tillegg og potten til lokale forhandlinger. I de sentrale tilleggene ligger blant annet fjerning av alternativ 1 og 2 i alle lønnsrammer. Dette innebærer at de som er på disse alternativene flyttes over i alternativ 3 og får ett eller to lønnstrinn opprykk fra 1.mai. Ettersom virkningstidspunktet for de lokale forhandlingene er senere på året enn de sentrale tilleggene er prosentsatsene nominelt forskjellige, men årslønnsvirkningen er lik.
Vi anbefaler at dere følger med på våre nettsider og Frifagbevegelse og LO Stat for å lese nyheter om tariffoppgjøret.
Last ned: Presentasjoner fra NTLs tariffkonferanse 21. juni
Les også: Statens personalmeldinger
Mellomoppgjøret 2019
Mellomoppgjøret 2019 i staten endte med en løsning hos riksmekleren 25. mai med følgende resultat:
I LO Stat, Unio og YS Stat sin hovedtariffavtale har alle fått et generelt sentralt tillegg på A-tabellen med virkning fra 1. mai 2019 på:
- 1,35 % til lønnstrinn 19-46
- 1,55 % til lønnstrinn 47-63
- 1,35 % til lønnstrinn 64-101
- Ved ansettelse gis 1017 Stipendiater og 1476 Spesialistkandidater minimum lønnstrinn 54
- Tak og bunn for pensjonsgivende variable tillegg fjernes
- I tillegg skal det forhandles lokalt i virksomhetene innenfor en ramme på 1,24 % med virkning fra 1. juli 2019.
De generelle tilleggene er innrettet med en likelønnsprofil ved at det er størst prosentvis tillegg i den midtre delen av tabellen, der det er flest kvinner som er plassert.
Prøv NTLs e-læring om tariffoppgjøret i staten 2019
Hovedoppgjøret 2020
Oppgjøret i staten 2020 i staten endte med en løsning hos riksmekleren 15. oktober med følgende resultat:
I LO Stat, Unio og YS Stat sin hovedtariffavtale har alle fått et generelt sentralt tillegg på A-tabellen med virkning fra 1. oktober 2020 på:
- 0,44 % til lønnstrinn 19-46
- 0,54 % til lønnstrinn 47-63
- 0,44 % til lønnstrinn 64-101
Dette tilsvarer en årslønnsvirkning på 0,1%, som sammen med beregnet glidning (0,3%), overheng (1,2%), overført pensjonskostnad fra 2019 (0,1%) totalt gir en ramme på 1,7% som tilsvarer resultatet i Frontfagene. Beregnet prisvekst i 2020 er pr dags dato 1,6%.
Fordelingen gir en viss likelønnsprofil siden det er flere kvinner enn menn i lønnstrinn 47-63. Den virker også noe utjevnende av forskjellene mellom de midlere lønnede og de høytlønnte.Fordelingen gjør at det blir større avstand mellom statens høyest og lavest lønnede. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger.
Lokale bestemmelser:
Pkt. 2.5.1 Årlige forhandlinger
Arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil en måneds varighet omfattes av forhandlingene.
Pkt. 2.5.3 Særlig grunnlag
Bestemmelsen er utvidet fra å kun gjelde kjønn, til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- ogdiskrimineringslovens §6.
Pkt. 2.5.5 Ansettelse i ledig stilling mv.
Tillitsvalgte gis årlig en skriftlig oversikt over bruken av bestemmelsen i virksomheten. (nytt: skriftlig)
Pkt. 2.6.3 Gjennomføring av årlige lokale forhandlinger etter punkt 2.5.1
Lokale forhandlinger forutsetter at partene opptrer som likeverdige parter.Lokale forhandlinger forutsetter også at lønnsdata foreligge ri en slik form at partene unngår uenighet om tallgrunnlaget. Presisert at historiske lønnsdata kan inngå i statistikkene som er nødvendig for gjennomføring av lokale forhandlinger.
De lokale parter oppfordres til å bli enige om en prosess for lokale forhandlinger som passer virksomheten. Dersom de lokale parter ikke blir enige skal prosessreglene i punkt 1 – 9 følges.
I prosessreglene punkt 5: Kravene utveksles samtidig dersom en av partene krever det. I tillegg står det nå at partene skal argumentere for sine prioriterte og rangerte krav og tilbud. Tilbud er det nye. Dette har kommet inn for å understreke at også arbeidsgiver skal argumentere for tilbud de legger frem under forhandlingene.
Det har også blitt noen endringer når det gjelder boliglån, felles kompetanseutvikling samt noen nye protokolltilførsler om likestilling, bærekraft og miljø og statistikk
Mellomoppgjøret 2021
Økonomisk ramme: 2,7%
Den disponible delen av ramma ble fordelt som en kombinasjon av krone- og prosenttillegg på følgende måte:
- Alle får et lønnstillegg på 0,9% + 1500 kr.
- Ltr 19 - 50: I tillegg til 0,9% + 1500 kr et lavlønnstillegg på 4.000 kroner. Samlet gir det et tillegg på minimum 8.200 kroner.
- Ltr 51 - 69: I tillegg til 0,9% + 1500 kr et likelønnstillegg. Samlet gir det et tillegg på minimum 7.287 kroner.
Disse generelle tilleggene gis med virkning fra 1.mai..
50% av den økonomiske ramma er satt av til lokale forhandlinger. Dette betyr at det lokalt skal forhandles innenfor en ramme på 1,8%. Virkningstidspunkt 1. juli.
Hovedoppgjøret 2022
Oppgjøret i staten 2022 endte med en løsning hos riksmekleren 24. mai. I tillegg til et høyt generelt tillegg innebærer resultatet et ekstra løft for førstekonsulenter og bedringer i systemet for ansiennitetsopprykk. Det skal også forhandles lokalt; fristen er 30. november.
Last ned: Presentasjon fra NTLs tariffkonferanse om resultatet fra oppgjøret i staten 2022 (krever at du logger inn som NTL-medlem)
Les også: Mer om meklingsresultatet 2022
Se også: NTLs veileder til lokale forhandlinger i staten
Generelt tillegg og ekstra lønnstrinn til førstekonsulenter
Oppgjøret endte med et generelt tillegg som sikrer reallønnsvekst til alle medlemmene, og et ekstra tillegg til de som er førstekonsulenter. I førstekonsulentgruppa organiserer vi særlig kvinner og unge akademikere, og oppgjøret treffer dermed disse gruppene godt.
Fordelingen av lønnsrammen
Oppgjøret har en ramme på 3,84 %. Tilleggene fordeles med 70% på sentralt nivå gjennom tillegg til alle, forbedring av enkelte ubekvemstillegg og gruppelivsforsikringen, ett lønnstrinn til førstekonsulentene og ulike sikringsbestemmelser i forbindelse med innføring av nye ansiennitetsstiger.
Det sentrale tillegget er fordelt med 10 000 kroner per lønnstrinn fra lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn 64 og 1,7% fra og med lønnstrinn 65. Dermed får alle lønnstillegg, og lønnsnivåene blir varig hevet, i motsetning til ved lokale forhandlinger, der noen får veldig høye tillegg på bekostning av reallønnsnivået til alle andre.
Ansiennitetsstiger
Endringene i ansiennitetsstigene er viktige for å sikre at det gis ansiennitetsopprykk etter hensikten. Slik det har vært de siste årene har mange gått glipp av ansiennitetsopprykk. Med endringene i årets oppgjør vil mange av dagens og framtidige ansatte, bl.a. konsulenter og førstekonsulenter, sikres reelle ansiennitetsopprykk. Endringene gjelder for alle stillingskoder som i dag er plassert på lønnsramme. Det er også avtalt nye minstelønnsnivåer for veldig mange stillingskoder. For eksempel vil minstelønnen for fagarbeider med fagbrev heves fra lønnstrinn (ltr) 29 til ltr 36, førstekonsulenten heves fra ltr 39 til ltr 45 og førsteamanuensis fra ltr 59 til 63. Det er avtalt sikringsbestemmelser i forbindelse med overgangen til nye lønnsstiger.
Les mer om endringene i systemet for ansiennitetsopprykk
Endringene i systemet viderefører prinsippet om at det er ansvar og oppgaver som skal ligge til grunn for avlønning i staten, men at ansiennitet og kompetanse kan godskrives. Enkelte stillingskoder har godskrivningsregler for bachelor- og mastergrad.
Her er de sentrale tallene i oppgjøret:
- Sentrale tillegg (utgjør 70 prosent av disponibel ramme)
- Ltr. 19-64 10.000 kr
- Ltr. 65-107 1,7 %
- Ett ekstra lønnstrinn til alle i stillingskode 1408, Førstekonsulent.
- Lokal avsetning: (utgjør 30 prosent av disponibel ramme).
- Oppgjøret har en ramme på 3,84 %
Lokale forhandlinger
KDD og hovedsammenslutningene ble i møte 26. august 2022 er enige om å utsette fristen for sluttføring av de lokale forhandlingene fra 31. oktober 2022 til og med 30. november 2022.
Last ned protokollen fra møtet her.
Mellomoppgjøret 2023
Resultatet av årets oppgjør i staten blir:
- En økonomisk ramme på 5,2%
- Et generelt tillegg til alle på 31.000 kroner tilsvarende 85 % av disponible midler
- 15% av disponible midler skal forhandles lokalt
Tilleggene gis med virkning fra 1. mai.
Alle heltidsansatte på vår avtale får et lønnstillegg på 31.000 kroner. Det er vi veldig fornøyde med. Gitt en forventet prisvekst på 4,9% vil et stort flertall få økt reallønn. -Etter to år med reallønnsnedgang var dette svært viktig for at vi skulle akseptere løsningen, sier Ellen Dalen, 1. nestleder i NTL.
Et likt kronetillegg gir en særdeles god likelønns- og lavtlønnsprofil. Forskjeller mellom kvinner og menn, og mellom bunn og topp, blir mindre. -Vi er glade for at staten har vært tydelige i sitt krav om utjevning. De lokale partene må følge opp denne målsettingen i sine forhandlinger, sier Kjersti Barsok, leder i NTL.
Fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg har vært et sentralt stridsspørsmål i lønnsoppgjørene i staten i mange år. Med de siste års prisøkninger har det vært ekstra viktig å prioritere lønnsøkning til hele laget, og streiken i privat sektor har understøttet dette kravet. NTL har hatt et tydelig krav om at hele den økonomiske rammen skulle fordeles sentralt –. Staten aksepterte ikke dette. Det mener vi rimer dårlig med deres eget krav om utjevning. Vi forventer nå at statlige ledere ivaretar hensynet til utjevning også i de lokale forhandlingene slik at det er i tråd med statens sentrale prioriteringer.
Det er sjelden partene i staten har lykkes i å bli enige i løpet av forhandlingene. Vi registrerer en annen forhandlingsvilje fra staten under en rødgrønn regjering, sier Ellen Dalen.
Forhandlingsleder Egil André Aas uttaler i pressemeldingen fra LO Stat; Kraften i det norske samfunnet er at vi har små forskjeller LO Stat mener at alle skal ha ei lønn å leve av. Da må vi sørge for at alle får sin andel av verdiskapningen i samfunnet, og at enkelte grupper ikke blir hengende etter i lønnsutviklingen. Det har vi klart i år, og det er jeg stolt av. Årets lønnsoppgjør i staten er et historisk oppgjør, sier Aas.