Grenseløst arbeidsliv ved universitetene og høgskolene

Anita-S.jpg

Vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren jobber i gjennomsnitt 47,6 timer i uka – 10 timer over tariff og 7 timer mer enn det arbeidsmiljøloven tillater, viser en ny studie Arbeidsforskningsinstiututtet (AFI) har gjort for Kunnskapsdepartementet. - Sett fra et fagforeningsstandpunkt er det helt uakseptabelt at store grupper innenfor staten jobber mer enn de får betalt for. Arbeidstid og lønn skal være regulert, sier 1. nestleder i NTL Anita K. Solhaug.

Årets tidsbruksundersøkelse er den første siden Kvalitetsreformen ble innført, og det var derfor knyttet spenning til om reformens fokus på studentoppfølging har forrykket forholdet mellom tid brukt på henholdsvis undervisning og forskning. Undersøkelsen viser de undervisningsandelen har økt fra 30% til 32%, mens forskningsandelen er redusert fra 29 % til 28%.

Undersøkelsen viser at mange ansatte i sektoren jobber på kvelden for å skaffe seg sammenhengende tid til forskning, en forutsetning for opprykk til høyere stillinger basert på publikasjoner i internasjonale tidsskrift. Et stort flertall av de spurte mener det er umulig å hevde seg i forskningsfronten innenfor normal arbeidstid. Undersøkelsen viser en markant kjønnsforskjell i muligheten til å bruke kveldene til arbeid.

Blant førsteamanuensene jobber kvinner sjeldnere på kvelden og er mer avhengige av å få gjort det de skal innenfor den normale arbeidsdagen. I undersøkelsen trekkes partners arbeidstid fram som en viktig forklaring på dette. Mens de mannlige førsteamanuensene i tre av fire tilfeller har partnere som jobber tilnærmet normal arbeidsdag eller mindre har de over halvparten av de kvinnelige førsteamanuensene partnere som jobber over 45 timer i uka, og de må derfor i større grad enn sine mannlige kollegaer ta omsorgsansvar hjemme.

I forbindelse med overleveringen av rapporten pekte forskningsleder ved AFI og prosjektleder for tidsbruksundersøkelsen Cathrine Egeland på de ulike forutsetningene mannlige og kvinnelige førsteamanuenser har for sin karriererealisering, og konkluderte med at mer regulerte arbeidsforhold i sektoren kan være et virkemiddel for å få flere kvinner i akademiske toppstillinger.

Forskningsminister Tora Aasland tok imot rapporten og pekte på det paradoksale i at de ansatte i sektoren ifølge undersøkelsen opplever utviklingen i sektoren som en byråkratisering samtidig som den rapporterte tidsbruken ikke tyder på at tiden brukt på administrasjon øker. Hun mente de ansatte ønsket det beste fra to verdener: regulerte arbeidsforhold kombinert med frihet i arbeidsdagen.

Administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallénmente rapporten viser at institusjonene i UH-sektoren er i en brytningstid i måten de organiserer arbeidet på. Han stilte spørsmålet om arbeidsforholdene i sektoren er gode nok til å tiltrekke seg talentfulle forskere.