I dybden: Kulturpolitiske skillelinjer

Høstens stortingsvalg er et retningsvalg, også for kulturlivet. De to største opposisjonspartiene Høyre og FRP har ulike ambisjoner for kultursektoren, men de er enige om større satsing på frivillighet, privat finansiering og mindre politisk styring. Dette vil få konsekvenser for offentlig ansatte kulturarbeidere. Hvilke konkrete konsekvenser kan et skifte av politikk få for den enkelte kulturinstitusjon og for den enkelte kulturarbeider - hva slags kulturpolitikk vil et blått flertall føre?

- Det handler om ideologi

I etterkant av NTLs kulturkonferanse i august skrev Teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen, Agnete Haaland en sterk kritikk av FrPs kulturpolitikk i Bergens Tidende:

- Selvsagt vil det finnes kunst og kultur i Norge uansett regjering. Men en offensiv satsing på kunst og kultur kan vi ikke forvente med et sterkt Frp. Partiet skriver i sitt handlingsprogram at «... publikums begeistring vil i stor grad være avgjørende for hvilke kunstformer som vil overleve». Dette handler derfor dypest sett om ideologi. Det handler om fellesskaps-løsninger kontra markedsliberalisme, skriver Haaland.

Kulturarbeid er ikke gratisarbeid

Kulturarbeiderne står ofte med lua og en blomsterkvast i hånda som takk for innsatsen etter premieren. Den rød-grønne regjeringens Kulturløftet 1, 2 og 3 er på god vei mot målet om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur, noe vi alle hilser hjertelig velkommen. Samtidig vet vi at rapporteringsregimene tar stadig større del av kulturarbeidernes hverdag, administrasjonsbudsjett barberes ned mot null og ressursene som settes av til organisatorisk kulturarbeid blir mer færre. Et levende kulturliv krever kontinuerlig administrasjon og ordnede forhold for de som tilrettelegger for kulturopplevelsene.