Undersøkelsen deFacto har gjort for NTL er basert på spørreundersøkelser blant representative utvalg av NTLs medlemmer og tillitsvalgte og på kvalitative intervjuer.
Tallene fra undersøkelsen er nedslående for medbestemmelsens status i staten. Hvert tredje NTL-medlem oppgir at deres tillit til toppledelsen i virksomheten er svekket. Hver fjerde NTL-tillitsvalgt sier at ledelsen ikke følger regelverket. Et flertall av NTL-tillitsvalgte svarer at drøftinger ikke er reelle drøftinger, men bare en type informasjon. Det ser ut til å være opp til toppledelsens skjønn om de tar hensyn til hovedavtalen. Hvordan har det blitt slik?
- Vi mener det er fordi regelverket for medbestemmelse i staten er for svakt. Problemet er at de tillitsvalgte har forhandlingsrett kun i noen få typer saker, og det har blitt færre av dem siden 1980-tallet, sa Eilertsen
I mange år ble den svake formelle medbestemmelsen kompensert med et tett fagligpolitisk samarbeid. I dag er dette fagligpolitiske samarbeidet betydelig svekket, blant annet på grunn av fristilling av statlige virksomheter, en ny type ledere med HR-bakgrunn, og mer partipolitisk uavhengige tillitsvalgte i virksomhetene.
Eilertsen pekte også på at medbestemmelsen ser ut til å innsnevres av en tendens til å definere spørsmål som politiske. Politiske føringer fra departementet har de statsansatte ikke medbestemmelse på. - Stadig flere spørsmål defineres ut av medbestemmelsen ved å gis en politisk innpakning. Arbeidsgiver sitter med all makt her fordi fagdepartementet har siste ord dersom det er uenighet om en sak er politisk eller ikke.
- Det ble ingen forbedringer ved fjorårets reforhandling av hovedavtalen. Kanskje er det det beste man kunne håpe på å beholde det man har i en situasjon der arbeidsgiverne er på offensiven i politikken. Men slik medbestemmelsen ser ut til å fungere i praksis er de avtalefestede bestemmelsene mest av alt en illusjon. Dere besitter ikke den medbestemmelsen som formålsparagrafen i hovedavtalen legger opp til, avsluttet Eilertsen.
