Jakten på syndebukken

IA-logo.jpg

- Når vi diskuterer IA-avtalens fremtid er det viktig å se på hvilket samfunn vi ønsker. Det må være en balanse mellom tillit og kontroll, skriver forbundssekretærene Vibecke Solhaug og Tove Helvik i et innlegg i Dagens Næringsliv onsdag.

Følgende innlegg stod på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 7. august 2013.

Sjekk også: NTLs temasider om IA-avtalen

Vibecke solhaug
Tove Helvik

Jakten på syndebukken

Vi vet at vår høye arbeidsdeltagelse i Norge, spesielt blant kvinner, kan ha som pris at sykefraværet kan bli noe høyere enn i land med lavere arbeidsdeltagelse.

Vibeke Madsen, direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke gikk 1. juli ut med beskjed om at Virke nekter å fornye IA-avtalen om ordningen ikke blir mindre byråkratisk. Samtidig sier hun at de trenger flere måltall for graderte sykemeldinger. Hun vil altså ha mindre byråkrati, men mer statistikk.

Svein Oppegård har et innlegg i Dagens Næringsliv 1. august. Han sier vi må lære av NHO-bedriftene. Det er godt mulig, men når NHO sier at bare 20–30 prosent av fraværet er «ordentlig» fravær hvor de ansatte virkelig er syke, har vi et tillitsproblem.

Tilliten til arbeidstagerne mangler også når Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet foreslår normerte sykemeldinger og at sykemeldinger utover seks måneder skal foretas av andre enn pasientens fastlege.

Er det ikke påfallende at partier og arbeidslivsorganisasjoner som står for total individualisering i arbeidslivsspørsmål, som å avtale individuell arbeidstid, individuell lønn og så videre, mener det ikke er viktig med individuelle vurderinger av sykdom, diagnose, behandling og eventuell sykemelding/arbeidstilpasning?

Ingen av partene har sviktet sine forpliktelser, men byråkratiet er for stort, er konklusjonen i en rapport fra Sintef med evaluering av IA-avtalen. Rapporten sier også at fokuset på oppfølging av sykemeldte har gått på bekostning av inkludering av de med nedsatt funksjonsevne og seniorer.

At det har blitt mye byråkrati bekreftes også av Anniken Hagelund, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun forteller at arbeidsgivere, sykemeldte og sykemeldere de siste ti årene har blitt en del av et stadig mer omfattende oppfølgingsregime. Hver måned innrapporteres mer enn 13.000 oppfølgingsplaner til Nav og det avholdes over 9000 dialogmøter.

Alle i arbeidslivet mener oppfølging av sykemeldte må bli mindre byråkratisk. Problemet er at det ikke blir ikke mindre byråkrati og mer inkludering av løsningen til Madsen i Virke eller høyresiden. Det blir flere legevurderinger av samme pasient, Nav må utføre mer kontroll og arbeidsgiverne må rapportere enda mer.

I stedet for konstruktive og realistiske innspill i IA-debatten synes det som om noen har gått seg vill i jakten på syndebukkene og at arbeidsgivere og høyresiden drømmer om det svenske systemet.

I Sverige har den borgerlige regjeringens endret hele velferdssystemet og vilkårene for sykemeldte dramatisk. Hver enkelt arbeidstager belastes, i tillegg til sykdom, med karensdager og påfølgende periode med betydelig redusert inntekt. Endringer i sykelønnsordningen i Sverige har vært en medvirkende årsak til at Sverige nå er det OECDlandet hvor ulikhetene øker raskest. Nesten ti prosent lever under fattigdomsgrensen.

Dette er en utvikling vi ikke ønsker. Når vi diskuterer IA-avtalens fremtid er det viktig å se på hvilket samfunn vi ønsker. Det må være en balanse mellom tillit og kontroll. Deler av IA-arbeidet er i dag preget av for mye kontroll, byråkrati og for lite tillit. Vi vil ha inkludering hvor alle bidrar med det de klarer i arbeidslivet. Ikke et samfunn der det bare er kroner og øre som teller og løsninger som straffer de som allerede har det vanskelig.

La ikke svaret på påstanden om at avtalen ikke virker, være at det skal straffe seg å være syk! IA-avtalen handler om å inkludere, ikke straffe.