john-leirvaag.jpg

- Nok er nok!

I budsjettet det nå er enighet om gir stortingsflertallet med den ene hånda mens de tar fra de samme virksomhetene med den andre hånda. Regjeringen skryter av satsingene sine, samtidig som de ikke ser at de samme virksomhetene får store kutt i driftsbudsjettene. Budsjettforliket fører til at flere viktige budsjettposter styrkes, men det er skuffende at det nok en gang er driften av de statlige virksomhetene og de ansatte som betaler for enighet i budsjettforhandlingene, sier forbundsleder John Leirvaag om budsjettforliket.

Publisert: 23.11.2017, sist endret 06.12.2017


Budsjettet rammer for eksempel beredskapsetatene hardt, men vi kan ikke effektivisere bort faren for terror. Og den sikkerhetsmessige situasjonen endrer seg ikke på grunn av et budsjettforlik. I domstolene er saksbehandlingen nå så «avbyråkratisert» at saksbehandlingstiden i sivile saker i løpet av 2016/2017 har økt fra 7 til 18 måneder. Dette rammer ofre, vitner og parter. Det svekker rettssikkerheten, utdyper Leirvaag.

Det er ikke bærekraftig å kutte i våre offentlige fellesskapsløsninger på denne måten. NTL har advart mot konsekvensene av disse kuttene i alle budsjetthøringer vi har deltatt på. Ikke bare i år, men hvert år siden 2015. Vi mener at slike uprioriterte kutt er uansvarlig og får store konsekvenser i virksomhetene. Kuttene fører til lengre saksbehandlingstid på ytelser i NAV, lengre ventetid på telefon og redusert mulighet til å følge opp brukerne. Avbyråkratiseringsreformen gjør at NAV oppleves mer byråkratisk for brukerne. Det er vanskelig å forstå at regjeringen ønsker at færre skal jobbe i NAV i en situasjon hvor mange står utenfor arbeidsmarkedet. Forsetter kuttene vil NAVs budsjett i 2021 være over 550 millioner lavere enn i 2014. Dette tilsvarer i overkant av 800 årsverk. Det er ingenting som tyder på at behovet for NAVs tjenester vil minske, snarere tvert imot.

Skal vi fortsette fornyingen av forvaltningen er virksomhetene avhengig av et handlingsrom med midler til mer enn drift på sparebluss. Det skal drives effektivt og økonomisk forsvarlig, men virksomhetene må ha ressurser nok til å løse sine samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte. For eksempel ser vi at det i budsjettenigheten ligger inne en tilsynelatende styrking av politidistriktene. Når ostehøvelkuttene, altså de flate kuttene i virksomhetenes driftsbudsjetter, samtidig fjerner ytterligere 0,2% av Politiets driftsbudsjett så er det lite å juble for. Det presenteres som en økning i politiets budsjetter på totalt 200 millioner, mens kuttene på om lag 127 millioner skyves under teppet. Det er stor fare for at polititjenestene vil bli dårligere i 2018 som følge av dette budsjettet, avslutter Leirvaag.

---
John Leirvaag deltok i Dagsnytt 18 i debatt om ostehøvelkuttene, se sendingen her.