15.30: Det mekles fortsatt i lønnsoppgjøret i staten

Egil André Aas

Vi får mange henvendelser om status for meklingen i staten, mye grunnet mediesaker og rykter. Vi har stor forståelse for behovet for informasjon. Vi understreker at meklingen fortsatt pågår på overtid - og inntil meklingen avsluttes er det kun Riksmekleren som kan uttale seg. Vår beste anbefaling er å følge med på her på nettsidene og www.lostat.no for oppdateringer. Vi oppdaterer så fort det blir endringer.

Ved bruddet i staten den 29. april sa LO-stat leder Egil André Aas.følgende:

– Vi sto så langt fra hverandre at det ikke var noen annen løsning enn å kaste kortene.

Forhandlingene har pågått siden 5. april uten enighet. Natt til søndag 29. apil var bruddet et faktum. YS, Unio og LO Stat har sammen brutt forhandlingene.


Tilbudet ble aldri bra nok. Blant annet på fordeling og likelønn.

– Mange ansatte i staten har opplevd reallønnsnedgang de siste årene. Staten har ikke vist vilje til å kompensere dette, det er skuffende, sier Egil André Aas.

– Staten legger videre opp til et løp hvor det blir nærmest umulig å rette opp skjevheter i lønn mellom menn og kvinner. Dette er ikke god likestillingspolitikk, poengterer Egil André Aas.

Kravet om å sikre økt kjøpekraft til medlemmene gjennom et generelt tillegg fordelt på sentralt nivå er svært viktig. Samtidig økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i staten i fjor.

- Vi vil sikre reallønnsvekst for medlemmene samtidig som vi ikke kan godta at lønnsgapet mellom kvinner og menn øker. Et generelt tillegg sentralt vil være svært avgjørende fremover for å sikre dette sier Kjersti Barsok, 1. nestleder i NTL

Leder John Leirvaag i NTL konstaterte i frifagbevegelse at avstanden ble for stor;

– Vi hadde håpt på å komme i mål, men med den avstanden var det umulig å forene interessene, sier han.

– Hva var de største uenighetene?

– Med statens inngangskrav, der de ville ta bort lønnstabell, stillingskoder og i tillegg ikke ville gi oss noe generelt tillegg og likelønnsføring i retning av vårt krav, – og fjerne normalarbeidsdagen – da ble totalpakken problemet. Vi prøvde å strekke oss så langt som mulig uten å finne noe som kunne samle oss, sier han.
Nå er håpet at riksmekleren kan hjelpe partene fram til en løsning.

– Vi håper alltids på en løsning der, men vi er forberedt på å streike om vi ikke får noe mer enn det som lå på bordet her, fastslår Leirvaag.

At også avtalepartnerne Unio og YS brøt, kommenterer Leirvaag slik:
– Jeg tror det er viktig at avtalepartnerne på arbeidstakersida snakker godt sammen og holder sammen.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har vært ute og poengtert at hun ønsker økt lokalt handlingsrom.

- Vi mener det er nok handlingsrom lokalt, og det har vi mange eksempler på. Ved f. eks UiO er det et skille på 600 000 mellom best og dårligst betalt professor. For å sikre reallønnsvekst til det store flertallet trenger vi generelle tillegg, som fordeles sentralt. Ikke mer handlingsrom lokalt, utdyper Leirvaag.

Lønnsoppgjøret går nå til mekling med frist 23. mai kl 24.00 for partene om å bli enige. Det vil si at det kan bli streik fra 24. mai.

Les hele saken i frifagbevegelse: Streikefaren i staten øker

Helt uakseptabelt med økte lønnsforskjeller mellom menn og kvinner.

--------------

Årets oppgjør i staten handler ikke bare om penger. Det er et hovedoppgjør, noe som innebærer at alle bestemmelser i hovedtariffavtalen er åpne for revidering. Innledningsvis leverer partene ikke svært detaljerte krav, de kommer senere i forhandlingene, men slik er de overordnede kravene innledningsvis:

  • Å sikre økt kjøpekraft til alle ved at det gis et generelt tillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2018.
  • Likelønn og verdsetting av kvinnedominerte stillinger skal prioriteres.
  • Variable tillegg som vederlag for arbeid, skal fullt ut medregnes som pensjonsgivende inntekt.
  • Å styrke sosiale bestemmelser og sikre opparbeidete rettigheter.
  • Avsetning av midler til vedlikehold og videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet, basert på felles stillingskoder med en startlønn knyttet til et lønnstrinn på hovedlønnstabellen og med muligheter for automatiske lønnsopprykk/utvikling for blant annet begynnerstillinger.

Se også:
Kravene for hovedoppgjøret i staten (PDF)

LO Stat krever økt kjøpekraft i Spekter-oppgjøret

Krever realønnsvekst og opprydning

NTLs tariffnettside for staten