john-leirvaag.jpg

NTL: Regjeringen driver forvaltningspolitikk etter innfallsmetoden

Regjeringen hestehandler i Stortinget og driver forvaltningspolitikk etter innfallsmetoden. De foreslår nå å splitte opp områder hvor det er behov for nasjonal koordinering. Dette er demontering av statlig styring innenfor viktige områder. NTL mener dette er svært uheldig og kortsiktig, sier NTLs leder John Leirvaag.

Publisert: 25.09.2018, sist endret 25.09.2018


Dette handler ikke om at oppgaver ikke kan løses på et annet nivå. For NTL er det åpenbart at det kreves nasjonale virkemidler for å løse nasjonale oppgaver på en måte som sikrer både kvalitet og likebehandling over hele landet.

Vi har en veldig effektiv statsforvaltning. Det bør være et viktig prinsipp for Stortinget alltid å se på hvilke arbeidsoppgaver som skal løses før de låser seg til omfattende omveltning av statlige oppgaver. Risikoen er vedtak om lite hensiktsmessig organisering hvor resultatet blir dårligere og dyrere forvaltningstjenester.

Overføringen av statlige oppgaver til elleve forskjellige fylkeskommuner vil føre til økte administrative kostnader, ikke mindre. Politikk på viktige områder bli overlatt til lokale politiske prioriteringer hvor trange budsjettavveininger avgjør hvilke oppgaver som skal løses. I tillegg overlater Stortinget ansvaret for nasjonale politiske oppgaver til lokalpolitikere.

Regjeringen sier de vil flyttes oppgaver fra stat til fylkeskommuner, dvs fra Oslo til der hvor folk bor. Dette stemmer ikke. Som eksempel har Statens vegvesen har over 100 lokasjoner i hele Norge, mens oppgavene nå foreslås overført til elleve fylkeskommuner.

Ved å flytte oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge til fylkeskommunene svekker man koordineringen av nasjonal næringspolitikk. Oppgaver som i dag utføres av få ansatte, vil måtte overføres til langt flere i de enkelte fylkene. Dette vil være en dyr og dårlig løsning.

Kulturminneforvaltningen er avhengig av langsiktighet og forutsigbare økonomiske rammevilkår. En overføring av oppgaver fra Riksantikvaren til den regionale kulturminneforvaltningen vil kunne føre til at kulturminner med nasjonal betydning vil måtte kjempe om budsjettmidler med andre viktige oppgaver som skal løses av fylkeskommunene.

Naturvernoppgaver som jordvern bør avgjøres i siste instans med armlengdes avstand fra kortsiktige næringsinteresser eller lokale utviklingstiltak.

Regjeringens forslag innebærer at statlige virkemidler splittes på flere forvaltere, kompetansemiljøer og ansvarslinjer pulveriseres og effektiv forvaltning gjøres vanskeligere enn i dag. Hvordan regjeringen mener dette vil være mer effektiv er jammen ikke lett å se, sier Leirvaag.