Kjersti Barsok

NTL er svært kritiske til innholdet i ny sikkerhetsforskrift

Forslag til forskrifter til ny sikkerhetslov er på høring. Det er viktig at de best kvalifiserte kan ansettes. Dette prinsippet vil svekkes med regjeringens forslag, sier 1. nestleder i NTL, Kjersti Barsok.

Publisert: 05.10.2018, sist endret 05.10.2018


- Vi mener det er behov for grundige sikkerhetsklareringer som avdekker forhold som kan innebære en trussel mot liv, helse, frihet eller ære. Det er viktig at de nye forskriftene ivaretar behovene vi har for sikkerhet i statlige virksomheter, samtidig som vi sikrer faglig sterk rekruttering til forvaltningen - og ivaretar rettsikkerheten til den enkelte ansatte. Forslagene innebærer at ansatte i en stadig mer globalisert verden kan få framtidig yrkesforbud i stillinger som krever sikkerhetsklarering fordi de eller nær familie har jobbet internasjonalt eller har internasjonal bakgrunn. NTL mener dette åpenbart skal være kvalifiserende, ikke diskvalifiserende. Det er viktig at de best kvalifiserte kan ansettes. Dette prinsippet vil svekkes med regjeringens forslag til forskrifter i sikkerhetsloven, sier 1. nestleder i NTL, Kjersti Barsok.  

Ny nasjonal klareringsmyndighet skal etableres i Moss i løpet av høsten. Det er viktig at det settes inn nok ressurser slik at det kan gjøres forsvarlige helhetsvurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er like viktig for forvaltningen som for den enkelte ansatte det gjelder.

Den viktigste ressursen for Forsvaret, Utenrikstjenesten, departementene og andre virksomheter med behov for gradering og sikkerhetsklarering er de ansatte og deres kompetanse og kvalifikasjoner. NTL mener sikkerhetsklareringsinstituttet er svekket de siste årene, blant annet på grunn av manglende åpenhet og forståelse av hvordan gjeldende regelverk er blitt praktisert.

Utøvelsen av sikkerhetsklarering må ha legitimitet og bli forstått og respektert av de som skal klareres og befolkningen for øvrig, samtidig som virksomhetene får mulighet til å utføre sitt samfunnsoppdrag på en sikker måte – i tjeneste for landet.

NTL vil peke på tre viktige områder som må endres i forslaget til nye forskrifter: 

  1. Dette systemet kan ikke gjøre det vanskeligere enn tidligere å ivareta norske interesser og behovet for sikkerhet.  NTL har i den senere tid sett flere eksempler på at tjenestemenn/kvinner med avgjørende kompetanse for å sikre Norges interesser og sikkerhet, særlig i utenrikstjenesten, i praksis blir ilagt yrkesforbud på grunn av vedtak om tap av klarering, uten at det er gjort en konkret og individuell helhetsvurdering i det enkelte tilfelle. 

  2. For at systemet skal oppleves som legitimt må det oppleves som forutsigbart, praktiseres i henhold til god forvaltningsskikk og sikre likebehandling.  Flere og flere områder krever sikkerhetsklarering. Mange ansatte har på grunn av streng praksis tapt sin klarering. Dette er særdeles inngripende for den enkelte. Vi mener det må være tydelige saksbehandlingskriterier og prosessregler som sikrer legitimitet til slike vedtak. Forslaget fra departementet sikrer ikke forsvarlig saksbehandling, verken når det gjelder klareringsmyndighetenes prosess for å innhente opplysninger, frist for vedtak og eventuell klagebehandling og melding eller informasjon om når og på hvilken måte vedtak om sikkerhetsklarering skal fattes. NTL mener det må sikres.

  3. Det er svært uheldig at forvaltningspraksis på dette området hovedsakelig skal forankres i graderte rundskriv. Dette er i strid med grunnleggende prinsipper for vårt styresett. Høringsnotatet fremhever nødvendigheten av at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), og andre underliggende etater med sektoransvar, selv skal utarbeide veiledere til forskriften. I forskriften brukes i tillegg verdiladede begrep som pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. NTL er svært skeptiske til at sikkerhetsmyndigheten alene, uten drøfting, innsyn eller tilfredsstillende kontrollmekanismer, som skal legge føringene på regelverket.

 

NTLs erfaring er at dagens håndheving av regelverket allerede går lenger enn det lov og forskrift gir dekning for. Et minimumskrav bør være at veiledere til regelverket ikke er graderte, og at de formelt godkjennes av Forsvarsdepartementet.

Kravet til langsiktig sporbarhet, ikke bare for den som skal klareres, men også familie og andre nærstående, så langt tilbake i tid som 10 år, står i klar motstrid til ønsket om et inkluderende arbeidsliv og om en mer mangfoldig forvaltning. Vi mener krav om sporbarhet må underlegges en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.

-Det er et paradoks at regjeringen på den ene siden øker antall sikkerhetsklareringer og graderinger samtidig som de driver gjennom konkurranseutsetting av oppgaver innen de samme virksomhetene med åpenbart økt sikkerhetsrisiko, sier Barsok.