Svømming

Hjelmeng-utvalget – en misforstått analyse av offentlig sektor

- Hjelmeng-utvalget peker på fordelene ved offentlig organisering og kaller dem konkurransevridende, men overser de forpliktelsene det offentlige har, og rollen deres i samfunnet. Konsekvensen er å prise offentlige tjenester skyhøyt med EØS-avtalen som brekkstang, sa forbundssekretær Ingerid Marie Utvik da hun innledet om Hjelmeng-utvalgets rapport for NTLs landsstyre fredag.

Publisert: 14.06.2019, sist endret 14.06.2019


Photo by Lavi Perchik on Unsplash

Bakgrunnen for at Hjelmeng-utvalget ble satt ned er at ESA har behandlet endel saker mot Norge som omhandler EØS-avtalens §61 om statsstøtte. Den er ment å motvirke at virksomheter vinner anbud i andre land ved å bli subsidiert av sitt eget land. De er ikke ment å regulere hvordan stater driver sin egen offentlige sektor. Hjelmeng-utvalget ble satt ned for å se på konsekvensene av ESA-dommene. De fikk også et tilleggsmandat til å foreslå tiltak som ikke følger av ESA-dommene.

I EØS-retten er økonomisk aktivitet et snevrere begrep enn i økonomifaget. I EØS-retten er det ikke lov med statsstøtte til slik økonomisk aktivitet. ESA kom fram til at offentlige virksomheter mottar en form for statsstøtte ved at de ikke betaler samme typer skatter og avgifter som private virksomheter og kan motta billigere kreditt i markedet fordi de ikke kan gå konkurs.

Offentlige tjenester som driver utelukkende med velferdstjenester er ikke økonomisk aktivitet i EØS-retten. Skoler og barnehager er dermed ikke omfattet, det er slått fast av EFTA-domstolen, etter at Private barnehagers landsforbund stevnet Norge, men ikke fikk medhold.

Hvis en virksomhet konkurrerer med andre virksomheter eller driver med noe som potensielt kan utgjøre et marked er det annerledes. Da regner ESA og Hjelmeng-utvalget det som økonomisk aktivitet, og dermed som å omfattes av regelverket som forbyr statsstøtte. SFO og AKS er etter Hjelmeng-utvalgets syn i en gråsone fordi de kanskje kan sies å konkurrere med private fritidstilbud, men dette er ikke avklart.

Andre gråsoner er Statsbygg, som leier ut bygningsmasse til andre offentlige virksomheter. Man kan argumentere for at de offentlige virksomhetene kan leie av private. Samtidig er det tvilsomt om det finnes et marked med flere tilbydere av såpass spesialiserte bygninger som det mange offentlige virksomheter trenger.

Mange offentlige virksomheter har ekstra kapasitet i anleggene sine, enten det er laboratorier, kurslokaler, flerbrukshaller og lignende. Det er selvsagt bra for samfunnet at disse kan leies ut og ikke stå ubrukt. Denne utleien mener Hjelmeng-utvalget kan være konkurransevridende og dermed omfattet av EØS-reglene.

Mediedekningen av Hjelmeng-utvalgets rapport har først og fremst dreiet seg om kommunale og fylkeskommunale tjenester. For eksempel kan rapporten tolkes som at SFO/AKS ikke kan motta støtte hvis de skal være fritatt for skatt og moms og dermed ville bli dramatisk dyrere. Svømmehaller og idrettsanlegg i kommunal drift vil også måtte få en annen driftsform hvis Hjelmengs logikk tas til følge, siden den publikumsrettede virksomheten er subsidiert av driften og utviklingen kommunen gjør for å kunne drive anlegget for skoler og lignende.

Flertallet i Hjelmeng-utvalget sin anbefalte løsning på konkurransesituasjonen er at den delen av virksomheten som utgjør økonomisk aktivitet må ha egne regnskaper, betale skatt og ikke nyte godt av rentefordeler. De må også betale sin andel av kostnadene for bygninger, vedlikehold, utvikling og alle andre kostnader i virksomheten. Mindretallet, der NHO og Virke er representert, mener disse delene skal skilles ut i egne selskaper.

Konkurransetilsynet kritiserer Hjelmengutvalget for at deres løsninger i seg selv vil svekke konkurransen og gi dyrere tjenester. Grunnen til det er at oppdelingen i separate enheter med eget regnskap og kostnadsstruktur ikke er en organisasjonsmodell et privat selskap ville valgt, og heller ikke velger. Hvis offentlige virksomheter pålegges disse reglene vil de være dårligere stilt enn de private.

Hjelmeng-utvalget kritiseres også for å ikke utfordre ESA sin tolkning av EØS-retten. I stor grad aksepterer de ESA sin tolkning og finner konsekvenser for norsk politikk og offentlig forvaltning.

Spørsmålene Hjelmeng-utvalget har behandlet kan ses som del av en større ideologisk kamp i samfunnet, som vi også finner mye av i Produktivitetskommisjonen. Norge og mange andre land er organisert med en offentlig sektor for å sørge for at innbyggerne har tilgang på gode velferdstjenester. Hjelmeng-utvalgets rapport snur denne logikken på hodet og setter private selskapers muligheter til å konkurrere foran hensynet til velferdstjenester til befolkningen.

Regjeringen har bestilt ytterligere utredninger fra utvalget som skal leveres etter kommunevalget.

KS har fått laget en rapport som kan anbefales som fordypningslitteratur