Publisert: 06.07.2020, sist endret 06.07.2020
I det siste har Lier-Hansen fra Norsk Industri vært ute i flere medier og malt med bred negativ pensel om offentlig sektor. Han bekymrer seg på vegne av alle oppgaver som løses av det offentlige og mener mange av dem bør løses av det private istedenfor. Jeg er ikke overrasket over at han ønsker mer høyrepolitikk i forvaltningen, men det er merkelig timing for en «kuttreform». Denne våren har vi til gangs sett bevis på hvor viktig det er å ha en god, transparent og effektiv offentlig sektor. I krisetid har vi virkelig sett hva det betyr å ha sikkerhetsnett som myndighetene har god kontroll over. Det synet på offentlig sektor som Lier Hansen her legger for dagen oppfatter jeg ærlig talt som ganske gammeldags.
Jeg er enig med Lier Hansen i at offentlig sektor må styrkes og samtidig trenger vi vekst i privat sektor for bl.a. å sikre grønn omstilling. Men for å nå de målene trenger vi mindre høyrepolitikk, ikke mindre ressurser til offentlig sektor. Lier Hansen ser ikke ut til å ha fått med seg den skyhøye omstillingstakten vi har hatt i staten i flere år. Det har vært ei lang liste av reformer, sentraliseringer og omstillinger. Samtidig har regjeringen forhindret statlige virksomheter i å videreutvikle tjenestilbudet gjennom en blind sparepolitikk i form av ABE-reformen som har krympet virksomhetsbudsjettene for hvert år. I Fafos rapport om ABE-reformen oppga 75 prosent at aktivitetsnivået og tjenestetilbudet hadde blitt redusert. Og over 60 prosent svarte at ABE-reformen har hatt negativ effekt på tjenestekvaliteten.
Når vi skal bygge opp igjen samfunnet og videreutvikle velferdsstaten etter koronakrisen trenger vi en helt annen politikk. Svekkede offentlige tjenester i form av færre NAV-ansatte er ikke det køen av arbeidsløse trenger. Norsk økonomi trenger at NAV har ressurser nok til at folk og bedrifter får de utbetalingene de skal ha. Svekket pandemiberedskap har vi allerede erfaringer med, svekket sivil beredskap er det få som roper på om dagen. Det er heller ikke slik at kvaliteten blir bedre eller prisen lavere når staten privatiserer oppgaver. Utgiften for skattebetaleren blir den samme eller høyere, mens staten mister kontroll over oppgavene som skal utføres. Jeg vil ikke engang gå inn på eksempelet Sverige, men anbefaler Lier Hansen å lese sakene fra Sverige om konsekvensene av stor grad av privatisering av helsetjenester.
Korona-krisen har vist at vi ikke kan ta offentlig sektor for gitt og blottlagt vår avhengighet av en stat som evner å stille opp også i krisetider. En videre politikk som i enda større grad underfinansierer staten er å stille seg klar for hugg neste gang krisen inntreffer. Myten om de ineffektive statsansatte blir ikke mer sann fordi noen kaster rundt seg med påstander, som Lier-Hansen gjør. Når politikere vedtar støtte og krisepakker er vi helt avhengige av å ha ett godt apparat med ressurser til å utføre.
Jeg trodde ærlig talt vi var kommet lenger i debatten om offentlig versus privat. Den norske befolkningen ønsker seg tryggheten som en god fellesfinansiert offentlig sektor gir. Alt er ikke perfekt i kongeriket, men få tror vel at markedet kunne løst alt dette bedre alene.
Framover må vi satse mer på fellesskapsløsningene som trygger vår velferd, som sikrer og understøtter jobbskaping i privat sektor og som også i fremtiden er der når det trengs både for arbeidstakerne og for de bedriftene som Stein Lier-Hansen er talsmann for.