Carl Marius Michelsen

Ikke privatiser rettsstaten

I dag har NTL ett innlegg om fangetransport på trykk i Klassekampen. I Politimeldingen vil regjeringen gi private aktører politioppgaver. Våre erfaringer fra tidligere privatisering av fangetransport, viser at dette ikke er en god løsning. Det blir dyrere, har ikke god nok fleksibilitet og gir dårligere effektivitet. Det gir også en hel rekke med andre effekter som ingen vil ha.

Publisert: 09.07.2020, sist endret 09.07.2020


La oss starte med fakta fra transportprosjektet i Kriminalomsorgen 2014 – 2019. Vista analyse leverte rapport etter to år som var helt tydelig på at det å benytte andre etater til oppgaven ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det var en klar anbefaling om at prosjektet burde avsluttes, men allikevel holdt man på i ytterligere tre år. Prosjektet kostet samfunnet 200 millioner kroner.

Politiet har lenge hatt sivilt ansatte arrestforvarere til å gjøre denne jobben og til å frigjøre politikraft. Dette er ansatte med begrenset politimyndighet, som har trening og godkjenning til om nødvendig å bruke maktmidler. Arrestforvarerne kan utføre andre oppgaver i politiet når de ikke har transportoppdrag, det kan ikke vekterne.

Se tilbake på disse 200 millioner kronene som man sløste bort på transportprosjektet. For den samme summen kunne det vært ansatt 66 arrestforvarere, og med det ville all varetektstransport i landet kunne gjennomføres uten å bruke en eneste politibetjent. For det er jo det som er målet til regjeringen, å frigjøre politikraft. Bare i Oslo alene kunne man satt 46 politibetjenter på etterforskning, på datakrim og ut i gata.

Hvordan påvirker denne iveren etter å privatisere, de sivilt ansatte som allerede gjøre en god jobb for å ivareta fangetransport? Blir det attraktivt å jobbe i etaten? Blir det arbeidsro? Det gjør det ikke. Vi trenger stabiliteten og fleksibiliteten de sivile ansatte kan gi fremover.

Målet med økt politikraft er bra, men når det kombineres med enkle måltall som 2 politibetjenter per tusen innbyggere, får vi noen merkelige konsekvenser. Det loves friske midler per nyansatt politibetjent, og politietaten kan få tilført sårt tiltrengte midler ved å ansette politibetjenter. Så da ansettes politibetjenter til passkontrollen, i sentralarrester, på grensekontrollen, i transport og fremstillingen. På tinghuset i Oslo, som er klart største på transport og fremstilling av varetektsfanger, finner du faktisk hele 46 politibetjenter. Ikke fordi disse har lyst til å jobbe der, men fordi Oslo politidistrikt har funnet smutthullet de best kan komme unna med. Det rapporteres inn flotte tall på nyansettelser, men det rapporteres ikke inn hva de jobber med.

Det sivile operative arbeidet til offentlig ansatte arrestforvarere var enklere, bedre og mer fleksibelt når de driftet stort sett alt selv. De har 6 mnd utdanning fra Politihøyskolen, og har begrenset politimyndighet. Vår erfaring er at det er en langt bedre løsning å satse på å utdanne og ansette flere arrestforvarere. De kan frigjøre nødvendig politikraft til andre oppgaver.

Vi mener det er feil å løseutfordringene i justissektoren ved å la private aktører overta transport av varetektsfanger fra politiet. Denne typen oppgaver er helt avhengig av tillit til at makten og politimyndigheten forvaltes på en habil måte. De som er satt til å håndheve ro og orden skal ikke gjøre det av hensynet til profitt.

Carl Marius Michelsen, NTL

Terje Skaarud, NTL Politiet

Joachim , arrestforvarer