Publisert: 12.08.2020, sist endret 16.02.2021
Rapporten viser hvordan medbestemmelse og medvirkning gir best vilkår for tillit både som formelle rettigheter og som styringsform i virksomhetene.
- For oss som jobber for en tillitsreform i offentlig sektor og praktiserer medbestemmelse hver dag, er dette ekstra gledelig lesning og noe vi selvfølgelig tar med oss i vårt arbeid. Samtidig viser rapporten at i vårt organisasjonsområde er den mest utbredte styringsformen preget av standardisering og kontroll. Så vi er langt ifra i mål og det er virkelig behov for en tillitsreform i offentlig sektor, utdyper Barsok.
Det er også bekymringsverdig at ikke flere enn 58 % og 42 % svarer bekreftende på at de formelle medbestemmelsesorganene er etablert på arbeidsplassen/virksomhet i statlig sektor. At ansatte ikke er kjent med medbestemmelsesorganene kan tyde på at medbestemmelsen skjer på et nivå langt fra arbeidstakerne, noe som er svært uheldig. Barsok mener det er en sterk sentraliseringstrend i offentlig sektor og at dette er enda en uheldig konsekvens av sentraliseringen.
Digitalisert kontroll
Det er utstrakt bruk av digitale verktøy i norsk arbeidsliv, men det er ulikt hvordan og hvorfor de brukes.
Barsok minner på at det er stor forskjell på å lagre data om hvilke varer som selges for å kunne sikre lagerbeholdning, og å registrere saksbehandlingstid og toalettpauser.
Halvparten sier de opplever digital kontroll i arbeidet sitt. Samtidig er det høy tillit til at ledelsen ikke misbruker personlig informasjon, selv om det ikke er avklart hva informasjonen skal brukes til.
- Dette er en utvikling vi skal følge nøye. Det er viktig at avgjørelser om digitale verktøy og styringssystemer skal igjennom medbestemmelsesapparatet. Dette skjer i for liten grad i dag. Det er på denne måten vi kan sikre at de ansatte og tillitsvalgte er med på slike avklaringer og anskaffelser, slik at det ikke innføres unødvendige kontrollsystemer som gir mulighet for misbruk. Vi må ha kontroll på hvordan data om de ansatte lagres og brukes, sier Kjersti Barsok.
Fagbevegelsens posisjon i arbeidslivet
Ansatte har en rimelig høy grad av tillitt til både tillitsvalgte og fagforeningene i arbeidslivet. Det er særlig de som er organiserte, men også de uorganiserte har et positivt bilde av fagforeningene. Videre viser undersøkelsen av ansatte i offentlig eide virksomheter stoler enda mer på fagforeningenes sakshåndtering enn i private virksomheter.
- Dette er gode funn for fagforeningene i offentlig sektor. Arbeidslivbarometeret som ble lagt fram i går viste også at fagforeningene har stor betydning og spiller en viktig rolle særlig for lønnsutvikling, jobbsikkerhet og inntektsfordeling. Dette er god lesing og gir energi til rekrutteringsarbeidet og å fortsette arbeide for å styrke medbestemmelsen, avslutter Barsok.
Om Medbestemmelsesbarometeret:
For første gang er NTL en del av partnerskapet bak Medbestemmelsesbarometeret. I Medbestemmelsesbarometeret 2020 har Partnerskapet ønsket å undersøke tillitsrelasjoner i arbeidslivet, og undersøkelser som kan vise hvordan tillit henger sammen med partssamarbeid, styringsformer, digitalisering og overvåking. I rapporten kan dere lese om hvordan tillit i organisasjonen henger sammen med innflytelse, organisasjonsklarhet, og også om tillit ledere imellom, tillit til tillitsvalgte og tillit og samhold mellom kolleger. Partnerskapet bak Medbestemmelsesbarometeret består av Norsk Tjenestemannslag, Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), Forskerforbundet, Lederne, Legeforeningen, Politiets fellesforbund og OsloMet/Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Les hele Medbestemmelsesbarometeret på AFI sine nettsider.
Se opptak av lanseringen av rapporten, der NTL-leder Kjersti Barsok deltar i panelet m.fl. på youtube.
Forskerforum: Medbestemmelse øker tilliten og produksjonen på arbeidsplassen.
Khrono: Tilliten er lavere i store institusjoner
Politiets fellesforbund: Tillit gir et bedre arbeidsliv og bedre politi
Legeforeningen: Medbestemmelsesbarometeret 2020