Publisert: 14.10.2020, sist endret 14.10.2020
Årsaken til den absolutte taushetsplikten er nettopp at partene skal kunne ha tillit til at det som forhandles under mekling forblir fortrolig. Uten denne tilliten er det vanskelig å strekke seg det lille ekstra som alltid må til for å komme til enighet i en fastlåst konflikt.
Formelt er taushetsplikten bestemt i arbeidstvistlovens paragraf 23. Loven gjelder også for meklinger etter tjenestetvistloven, altså både for kommuneansatte og statsansatte som omfattes av mekling nå.
Taushetsplikten gjelder helt fra meklingen formelt starter, noe som gjerne skjer noen få dager etter brudd i forhandlingene. Fra da av er det Riksmekleren som uttaler seg om situasjonen, og mekleren holder seg selvsagt til de kjente frasene, til stor frustrasjon for journalister som står i tusmørket på gangen i og trøster seg med magre overtidstillegg.
“Taushetsplikten bør etter meklingsinstitusjonens syn håndheves effektivt, da slike utspill umiddelbart kan sette meklingen i fare, og derved vanskeliggjøre mulighetene for å finne frem til en minnelig løsning som sikrer arbeidsfreden.” skriver Riksmekleren på sine nettsider.Eller for å si det som folk flest ville sagt det: - Sladrer vi om det som skjer hos Riksmekleren, kan det hele gå i dass, og vi får en streik som ingen ville ha.