Lønn og avtaler i staten

Ikon Staten

Om lønn og avtaler i staten 
Det statlige tariffområdet omfatter alle som er ansatt i en statlig virksomhet. Avtalene i det statlige tariffområdet reforhandles hvert år mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de fire hovedsammenslutningene (LO Stat, UNIO, YS Stat og Akademikerne). Ved hovedoppgjørene (annethvert år) forhandles hele avtalen, ved mellomoppgjørene (årene mellom hovedoppgjørene) forhandles kun lønn.

Fra 2016: To hovedtariffavtaler i staten
Hovedtariffavtalen i staten, med felles lønnssystemer og felles arbeidstidsvilkår, har vært en viktig bærebjelke i statlig sektor. I hovedtariffoppgjøret i 2016 inngikk staten to ulike tariffavtaler med henholdsvis Akademikerne og LO Stat, Unio og YS. I etterkant av hovedtariffoppgjøret har det vært et partsarbeid rundt endret lønnssystem i staten. For NTL er det et mål at alle statens tilsatte skal ha like lønns- og arbeidsvilkår.   

Statens lønns- og forhandlingssystem gir like rammevilkår for alle statlige virksomheter samtidig som partene lokalt har stort handlingsrom til å utforme omforent lønnspolitikk. NTL mener et sentralt fastsatt system er effektivt og bidrar til kontroll med lønnsutviklingen. For at lønnssystemet skal fungere godt over tid er det viktig at alle elementer i systemet vedlikeholdes i forhandlinger.  

NTL krever en hovedtariffavtale i staten hvor partene er likeverdige på alle nivå, har tillitsskapende og kjente tvistemekanismer og streikerett også på lønn og fordeling. NTL krever at lønnssystemet i staten ivaretar statens særpreg. Lønns- og forhandlingssystemet må bidra til å understøtte sentrale verdier om rettsstaten og byråkratiets uavhengige rolle. Staten som arbeidsgiver og statens inntektspolitikk må henge sammen. NTL mener at utgangspunktet for avlønning først og fremst skal være arbeidsoppgaver og ansvar.

Mellomoppgjøret 2017
De sentrale forhandlingene i lønnsoppgjøret 2017 er avsluttet, les om resultatet i denne saken:
Løsning i lønnsoppgjøret i staten.