Publisert: 26.02.2024, sist endret 26.02.2024
NTL har vedtatt grunnlaget for de kravene vi skal utforme til de ulike tariffavtalene medlemmene våre tilhører, i en såkalt tariffpolitisk uttalelse. Hele uttalelsen kan leses her. I denne saken skal vi forklare mer om hva vi mener.
Situasjonen i dag
Under Erna Solbergs regjering i 2016 ble det ulike lønns- og arbeidsvilkår for statens ansatte. Ansatte ble fordelt på to konkurrerende avtaleområder med fire ulike avtaler. Det ene avtaleområdet er et system med kollektive virkemidler for fordeling, det andre er en avtale som legger til rette for lokal lønnsdannelse basert på markedsprinsipper.
Resultatet er at lønnsutviklingen til statsansatte kan bli forskjellig fordi de tilhører ulike avtaler, og på grunn av måten avtalene blir praktisert på.
Staten ønsker at avtalene skal bli like igjen, og det målet deler NTL. Men vi er ikke villige til å ofre de kollektive virkemidlene på veien dit.
Hvilket tariffsystem skal vi ha i framtiden?
Årets tariffoppgjør i staten handler om hva slags tariffsystem vi skal ha i framtiden. Vi ønsker fire likelydende avtaler fordi vi mener at alle statsansatte skal ha en lønnsutvikling basert på de samme vilkårene. Hvis avtalene ikke har kollektive reguleringer, men legger til rette for å øke forskjellene og skape mer individualisering, vil ikke de ansatte i staten få samme vilkår selv om avtalene blir like.
Færre kollektive virkemidler i tariffsystemene, betyr at lønnsutviklingen svekkes og muligheten for likebehandling og forutsigbarhet blir dårligere. De tillitsvalgte får dårligere verktøy til å sikre medlemmene våre, og arbeidsgiver får mer makt. Den enkelte blir overlatt til arbeidsgivers godvilje og “trynetillegg” for å få lønn. Derfor legger NTL vekt på tariffavtalen som system.
Systemet vårt består i dag av lønnstabell, stillingskoder, minstelønnsnivåer og ansiennitetsstiger. Dette er viktige reguleringer som bidrar til å sikre statsansatte en varig lønnsvekst, legger til rette for fordeling, kobler lønn til oppgaver og ansvar og gir en forutsigbar lønnsutvikling. Det er et system som skal sikre alle, og uten et slikt system er avtalene lite verdt.
Staten må få kontroll på lønnsutgiftene sine
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er et offentlig utvalg som leverer nøkkeltall i forkant av lønnsoppgjørene, som hva lønnsveksten var i fjor og hvor mye de tror prisene vil stige i år. TBUs nyeste beregning viser at årslønnsveksten i staten unntatt Forsvaret er på 5,9 prosent. Men dette høye tallet gir ikke et helt riktig bilde. Den jevne statsansatte har ikke sett noen 5,9 prosents økning på lønnsslippen sin.
De høye tallene kan skyldes flere forhold som vi vil få bedre oversikt over senere i vår. Vi vet at det har blitt brukt mye penger lokalt, utenom den fremforhandlede rammen. Problemet med dette er at det er styrt av arbeidsgiver, det blir fordelt veldig skjevt, og regningen må betales av hele fellesskapet i form av lavere ramme i 2024.
I tillegg viser tallene at staten ikke har hatt kontroll, slik kan det ikke fortsette. En løsning på dette er at staten får tariffavtaler til alle som sikrer en fordeling til alle og at lokale virkemidler begrenses. Dette er i bunn og grunn regjeringens ansvar, både som arbeidsgiver og som part i statens tarifforhandlinger.
Økonomisk ramme og fordeling
En stor økonomisk ramme er viktig. Ramma er mengden penger partene i oppgjøret skal forhandle om. Men like avgjørende er fordelingen av den. I 2023 ble det tydelig at vi ikke oppnår fordeling hvis vi ikke har – eller er villige til å bruke – streikevåpenet. Den vellykkede streiken i privat sektor viste at det er LO som tar kampen for at alle skal få noe og at de lavest lønte skal få ekstra.
NTL jobber for at alle skal få en lønnsutvikling over tid, hvor lønn skal baseres på oppgaver og ansvar. Vi jobber for mindre forskjeller og for likelønn. Dette virker kanskje fullstendig grunnleggende, men erfaringene våre fra forhandlinger og samfunnsutviklingen viser at dette er verdier ikke alle deler. Markedsposisjon og konkurranseevne har fått større påvirkning på lønnsbetingelsene våre, og arbeidsgiver får mer makt. NTL mener vi skal ha streikerett på fordeling og at verdiskapningen kan fordeles på alle. Det er dette årets statsoppgjør vil handle om.