Lønnsforhandlinger:
Hovedtariffavtaler/overenskomster inneholder bestemmelser om lønnsforhandlinger. Innenfor de forskjellige tariffområder kan lønnsforhandlinger deles i to hovedgrupper, sentrale og lokale forhandlinger, men disse har forskjellig innhold.
Staten
Sentrale forhandlinger (hovedtariffavtalen)
Lønnsforhandlingene i staten føres mellom staten ved personaldirektøren på den ene side og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne på den annen side. De sentrale lønnsforhandlingene (hovedtarifforhandlingene) forhandler blant annet om generelle tillegg på A-lønnstabellen, endring av forhandlingsbestemmelsene, godskrivingsregler og fellesbestemmelsene. I tillegg avgjøres det på sentralt nivå om, og hvor mye, som skal settes av til justeringsforhandlinger og lokale lønnsforhandlinger.
Lokale forhandlinger i staten
Lokale lønnsforhandlinger føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse. Partene drøfter og Staten avgjør hvor forhandlingene i departementsområdene skal føres. Hvis det ved de sentrale forhandlinger er avsatt penger til lokale lønnsforhandlinger, fastsettes det samtidig en virkningsdato. Med lokale forhandlinger menes alle forhandlinger som ikke foregår mellom de sentrale partene. Bestemmelsene gir også muligheter til forhandlinger på særlig grunnlag. En forhandlingsmulighet basert på helt spesielle situasjoner. Statens lønnssystem forutsetter ellers at de lokale parter har en omforent lokal lønnspolitikk.
Overenskomstsektoren
Sentrale forhandlinger
Det føres lønnsforhandlinger mellom hovedsammenslutning (LO, LO Stat) og arbeidsgiverforening (NHO, Spekter), eller mellom forbund (NTL) og arbeidsgiverforening (Virke). De sentrale parter forhandler om generelle tillegg, minstetillegg og eventuelle avsetninger til lokale forhandlinger.
Lokale forhandlinger
Det føres lønnsforhandlinger mellom den enkelte arbeidsgiver/virksomhet og forbundet, eventuelt representert ved lokale tillitsvalgte. Lokale lønnsforhandlinger kan være forhandlinger om et høyere generelt tillegg, hele det generelle tillegget dersom arbeidsgiver ikke er tilsluttet en arbeidsgiverforening, fordeling av avsatte midler til grupper eller individuelle tillegg. Lokale lønnsforhandlinger føres etter de frister som er bestemt av de sentrale parter. I tillegg til disse lokale forhandlinger i forbindelse med lønnsoppgjør, vil de fleste overenskomster inneholde bestemmelser om lønnsforhandlinger på særskilt grunnlag. Dette kan foretas når som helst på året, dersom ikke annet er bestemt i den lokale lønnspolitikken. Forhandlinger på særskilt grunnlag har sin bakgrunn i endringer som har skjedd i en stillings innhold, gjerne i forbindelse med omorganiseringer, og/eller dersom det er behov for å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft.
Hovedavtaleforhandlinger
Staten (hovedavtalen)
Selve avtalen er inngått mellom staten og hovedsammenslutningene for en bestemt periode. Den forplikter også lokale parter til å følge de samme forhandlingsbestemmelsene. Avtalen gjelder arbeidssituasjonen for arbeidstakere og tillitsvalgte, utøvelse av ledelse og samarbeid på den enkelte arbeidsplass (virksomhet eller enhet). Forhandlinger etter forhandlingsbestemmelsene i hovedavtalen føres av lokal arbeidsgiver på den ene siden og de tillitsvalgte, på vegne av medlemmene, i tjenestemannsorganisasjonene på den andre siden.
Overenskomst
Hovedavtalene inngås mellom LO og Virke, LO og NHO eller LO Stat og Spekter. De lokale parter er forpliktet til å følge forhandlingsbestemmelsene som de sentrale parter er enige om, og de føringer for forhandlingene som er gitt. Hovedavtalene omfatter bestemmelser om arbeidssituasjonen for arbeidsgiver og tillitsvalgte, plikter og rettigheter, samarbeid, medbestemmelse, behandling av konflikter, fredsplikt, særavtaleinngåelser og vernearbeid.
FORHANDLINGS-/ARBEIDSGIVERMOTPARTER
Staten
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ivaretar rollen som statens sentrale arbeidsgiver. Personaldirektøren i staten representerer statens interesser som part i sentrale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår.
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsgiverforeningen Spekter het tidligere NAVO og ble stiftet i 1993, for å være arbeidsgiverforening for statlige etater som ble fristilt, det vil si statlige foretak, aksjeselskap, stiftelser og lignende der staten eide hele eller deler av virksomheten. Siden har Spekter utvidet nedslagsfeltet sitt noe, men de aller fleste bedrifter som er medlemmer av Spekter har offentlig tilknytning, enten i form av eierskap eller finansiering.
Virke
Virke organiserer bedrifter innenfor handels- og servicenæringen i privat sektor. NTL har medlemmer i virksomheter som er tilsluttet helse, utdanning, kultur og frivillighet området (HUK), som blant annet omfatter folkehøgskoler, private høgskoler, barnehager, frivillige organisasjoner, museer og andre kulturinstitusjoner. I tillegg har NTL medlemmer som omfattes av landsoverenskomsten for Studentsamskipnader og overenskomsten for NKI-området.
Næringslivets Hovedorganisasjon NHO/Abelia/NHO Luftfart
NHO er den dominerende arbeidsgiversammenslutning i privat sektor. NHO er inndelt i landsforeninger. Landforeningen Abelia organiserer IKT-, kunnskapsbedrifter og forskningsinstitutter. NTL har hoveddelen av medlemmene i NHO-området i bedrifter tilsluttet Abelia. Forbundet har også et partsforhold med NHO Luftfart, men denne avtalen omfatter foreløpig bare medlemmene på Sandefjord Lufthavn Torp.
