Bruk stemmeretten i uravstemninga!

Uravstemning om resultatet fra lønnsoppgjøret i staten er en viktig del av medlemsdemokratiet vårt. Alle medlemmer anbefales å lese informasjonen som blir sendt ut fra NTL og gjør dere opp en mening om dere vil stemme ja eller nei.

Resultatet av årets lønnsoppgjør ble ingen streik, en felles tariffavtale og kun lokale forhandlinger. YS hoppa over til Akademikerne/Unios avtale og LO Stat stod da igjen alene. Vi vet ikke hva vi kunne oppnådd med en streik i dette tilfellet, men nå blir det i det minste felles lønnsmasse, felles forhandlinger og fire likelydende avtaler. Alternativet var vår egen avtale og vår helt egne lille lønnsmasse.

Nå skal medlemmene ta stilling til dette resultatet i en uravstemning med frist 15. juni. Leder av LO Stat, Elisabeth Steen Onshus, har slått fast at et gyldig bindende nei i uravstemning betyr streik.

Vi har de siste årene sett en utvikling med svekkede kollektive elementer, splittet arbeidstakerside, press mot mer lokal lønnsdannelse og økt individualisering. Situasjonen med to ulike avtalemodeller har skapt uholdbare problemer, og fremst av disse er at lønnsmassen ble beregnet ut fra fagforeningstilknytning, noe som bryter med likebehandlings- og ufravikelighetsprinsippene.

Sentrale kollektive forhandlinger med streikerett er fundamentet for en fagforening. Det er grunnlaget for en av ILOs kjernekonvensjoner. Når alt forhandles lokalt, uten streikerett, forskyves maktbalansen over i arbeidsgivers favør.

Fire hovedtariffavtaler skapte ulik lønnsdannelse og svekket en solidarisk lønnspolitikk. Akademikerne og Unio har hatt likelydende avtaler med kun lokal fordeling, mens LO og YS har hatt avtaler med sentrale og lokale fordeling. Dette har vist seg å gi høyere lønnsøkning til Akademikerne og Unio. Dette kunne ikke forsvares over tid, verken for medlemmer med høyere lønn eller for nye medlemmer. Med dette resultatet får vi nå sitte ved samme bord og forhandle. Vi kan få en helhetlig lønnspolitikk for hele arbeidsplassen, uavhengig av hvor man er organisert.

I mellomoppgjøret i 2027 vil det igjen være mulig å kreve et sentralt tillegg. Staten som arbeidsgiver har slått fast at spørsmålet om sentral og lokal fordeling vil være gjenstand for forhandlinger hvert år.