Finansdepartementet sendte på hørings et forslag på forskrift til ny skatteforvaltningslov. Loven trer i kraft 1.1.2017.
Trykk for å lese NTL Skatts høringssvar.

Vi viser til høringsbrev datert 29.04.2016 og tilhørende høringsutkast.

Høringsfrist er 12.08.2016.

 

Rene skrivefeil i forskriftsforslaget kommenteres ikke, jf. at dette forutsettes oppdaget ved korrekturlesing i SKD.

 

NTL-Skatt har følgende merknader til enkelte av de foreslåtte forskriftsbestemmelser:

 

Forskriften § 6-3 Gebyr

Det fremgår at gebyrsatsene for BFU foreslås videreført. Vi bemerker at utviklingen viser at gebyrsatsene for BFU generelt er svært lave ikke minst i forhold til den høye arbeidsbelastning BFU'er gjerne medfører. Dette fører også til et stort sprik mellom kostnadene ved å få en BFU fra skatteetaten kontra kostnadene ved å engasjere profesjonell bistand eksternt. Ikke minst den stadige nedadgående utvikling med hensyn til skatteetatens ressursrammer tilsier også at gebyrsatsene bør vurderes oppjustert, jf. at dagens lave gebyrsats kan anses å medføre unødig stort press i ordningen.

 

Forskriften § 7-7-2 første ledd bokstav c

Bokstav c innebærer at det skal gis opplysninger om avsatt og utdelt utbytte i skattleggingsperioden. Til skatteetatens aksjonærregister benyttes/kreves det kun opplysninger om utdelt utbytte, jf. også at det ikke er tilrettelagt for innberetning av avsatt utbytte.

 

Forskriften § 8-2-1 Fritak fra å levere næringsoppgave

Skattepliktige som kan benytte seg av næringsrapport skatt er ikke opplistet.

 

Forskriften § 8-2-3 Alminnelig leveringsfrist

Har regler om frist for levering av skattemeldingen – for næringsdrivende innebærer dette at fristen blir innen utløpet av mai, noe som er en videreføring av dagens regler. Tilsvarende videreføres fristen for andre personlige skattepliktige til å levere innen utløpet av april.

 

Se kommentarer til § 8-2-5 nedenfor.

 

Forskriften § 8-2-5 Søknad om utsatt leveringsfrist

Bestemmelsen innebærer en videreføring av dagens regler, inkl. reglene om puljevis utsettelse til 30. juni for regnskapsførere og revisorer mht. en mindre andel av søkerens klienter.

 

Vi viser i denne sammenheng til arbeidsgruppen nedsatt i regi av SKD for å vurdere innleveringsfrister for næringsdrivende (Elark saksnr. 2010/145713) som i 2010/2011 først lanserte forslaget om at forsinkelsesavgiften burde erstattes av et daggebyr basert på rettsgebyret. Arbeidsgruppens forslag her var imidlertid en følge av at reglene om at utsettelse med selvangivelse for næringsdrivende ble foreslått fjernet (kombinert med utvidet generell selvangivelsesfrist for næringsdrivende til lengste utsettelsesfrist 30. juni per i dag) for å slippe dagens meningsløse arbeid med utsettelser både i og utenfor etaten. Arbeidet med dette forslaget ble stilt i bero i påvente av innføring av ny skatteforvaltningslov, men forslaget er ikke innarbeidet i loven eller forskriften. I og med at det nå i forskriften er foreslått å videreføre ordningen med utsettelsesadgang vil dette kunne få høyst problematiske følger da mange flere enn i dag vil søke utsettelse (dvs. motsatt resultat enn formålet med ovennevnte arbeidsgruppes arbeid) – videre vil det bli enda større press på ordningen om puljevis utsettelse som i flere år reelt har blitt benyttet for klart større andel av klientmassen enn de forutsatte 10 %. Videre må det forventes en stor uønsket økning i levering av foreløpige/blanke skattemeldinger som forsøk på å forhindre tvangsmulkt i og med at dette blir en mye strengere reaksjon enn dagens forsinkelsesavgift.

 

Utsatt leveringsfrist vil ikke være i tråd med målsetningen om mer automatisert ligningsbehandling eller fremtidsbildet "Skatteetaten 2025". Eneste fornuftige løsning er at utsettelsesordningen sløyfes samtidig som alminnelig leveringsfrist for næringsdrivende blir ut juni noe som i stor grad vil innebære en formalisering av det som kommer til å bli praksis etter gjeldende forslag, med den forskjell at alle parter slipper arbeidet med utsettelser. I alle tilfeller der skattepliktige leverer etter fristen vil de da måtte fremme eventuelle unnskyldige årsaker i levert skattemelding – virkningen av dette vil bli den samme som i dag i og med at mangeårig utsettelsesrutine bestemmer at utsettelser ikke i noen tilfeller gis til etter utløpet av juni.

 

 

Forskriften § 14-1-1 Utmåling av tvangsmulkt

I første ledd bokstav a foreslås det at tvangsmulkt for tredjeparter skal utgjøre to rettsgebyr per dag. I første ledd bokstav b er det for opplysninger om egne forhold foreslått at tvangsmulkten skal utgjøre et ½ rettsgebyr per dag for å hensynta de med minst økonomisk evne til å betale mulkten.

 

I tredje ledd foreslås det at tvangsmulkt i særlige tilfeller kan settes lavere eller høyere, men begrenset oppad til tre rettsgebyr per dag for tvangsmulkt etter første ledd. Jf. her også skatteforvaltningsloven § 14-1 tredje ledd som bestemmer at skattemyndighetene i særlige tilfeller kan redusere eller frafalle påløpt mulkt og § 14-1 fjerde ledd som bestemmer at tvangsmulkt ikke vil påløpe dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Det må forventes at dette vil bli påberopt i betydelig grad av aktuelle skattepliktige, noe som vil kunne underminere mulighetene for håndtering av bestemmelsene. Dette sett hen til den mye større økonomiske betydningen tvangsmulkt vil få i forhold til dagens forsinkelsesavgift, slik at disse bestemmelsene vil kunne føre til et veldig press på skattemyndighetene. Relevant her blir også forventet stor arbeidsbelastning med hensyn til klager på ilagt tvangsmulkt som vil bli nok en oppgave for de stadig mindre fastsettingsmiljøene.

 

Så vidt vi skjønner vil det for tvangsmulkt bli en særskilt innkreving utenom ordinær skattemelding, noe som vil innebære at selve innkrevingsarbeidet blir ytterligere arbeidskrevende for skatteetaten.

 

Videre vil det så vidt vi skjønner bli ilagt tvangsmulkt på selskapets hånd der deltakerlignede selskaper (per i dag benevnt som DLS) leverer for sent – vi forutsetter at SKD har dette under planlegging med hensyn til praktisk gjennomføring bl.a. systemmessig, jf. at DLS ikke er egne skattesubjekt og det derfor ikke foretas ligning på selskapets hånd.

 

Vår oppfatning er at bestemmelsene i skatteforvaltningslov med tilhørende foreslått forskriftbestemmelse om tvangsmulkt vil innebære en klar risiko for at skattemyndighetene ikke vil klare å håndtere regelverket slik forskriften forutsetter.

 

Vi støtter for øvrig tilbakemeldingen fra Skatt vest om at det er behov for en nærmere regulering av bruken av tvangsmulkt for å sikre ensartet praktisering av regelverket overfor de ulike gruppene.