Når regjeringen onsdag 15. oktober legger fram forslaget til statsbudsjett, bør kunnskap være et satsingsområde. I en tid preget av desinformasjon og autoritære tendenser er uavhengig forskning viktigere enn noen gang. Instituttsektoren er en sentral del av det norske forskningssystemet, og leverer kunnskap som er avgjørende for verdiskaping, grønn omstilling, kunnskapsbasert politikk og et opplyst offentlig ordskifte. Bevilgningene til sektoren har imidlertid lenge vært lave, og mange institutter er nå i en kritisk økonomisk situasjon. Dette kan føre til at sterke fagmiljøer går i oppløsning og viktig kompetanse går tapt.
Den viktigste inntektskilden for forskningsinstituttene er bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og de ulike sektordepartementene, både grunnbevilgning og prosjekter via Norges forskningsråd. Grunnbevilgningen er lav sammenliknet med forskningsinstitutter i andre europeiske land. I likhet med Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) krever vi at en starter en opptrapping av grunnbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene, miljøinstituttene, de teknisk-industrielle instituttene og primærnæringsinstituttene til et europeisk nivå fram mot 2030, i tråd med Forskningsrådets anbefalinger.
Bevilgningene til utlysninger gjennom Forskningsrådet varierer mye mellom ulike departementer og ligger også på et lavt nivå. Det er bra at en satser på forskningssentre innenfor flere sektorer, men disse bør komme i tillegg til og ikke på bekostning av mindre og mer spissete forskningsprosjekter. Statlige virksomheter må også ta sin del av ansvaret for å støtte opp om den uavhengige forskningen ved å selv bestille forskning og bidra i forskningssentre og andre samarbeidsprosjekter.
Offentlig finansiert forskning utgjorde 0,89 prosent av BNP i 2025, noe som er under målet på 1 prosent og lavt sammenliknet med andre land. Vi krever at bevilgningene til forskning både i instituttsektoren og UoH-sektoren trappes opp, særlig fra de departementene som bevilger minst.