Konkret dreier det seg om å samle flere ytelser fra statlig og kommunal side til én ytelse, slik at økonomien blir mer oversiktlig og dermed kan bidra til å fokusere bedre på jobb og utdanning.
Nedsatt helse skal ikke være et inngangsvilkår. Det skal fokuseres på «ungdommenes styrker og muligheter». Uoversiktlig økonomi med flere utbetalinger fra ulike ordninger gjennom måneden og et ensidig fokus på helseutfordringer har i en årrekke vært pekt på som hinder for å komme i posisjon til å hjelpe ungdom ut i jobb eller utdanning.
De mange ordningene på statlig og kommunal side gjør det også vanskelig å koordinere for veiledere og saksbehandlere i Nav. – Det går mye verdifull tid til administrasjon istedenfor å konsentrere innsatsen rundt arbeidsrettet oppfølging, sier Unni Valla Skevik, leder ved Nav Falkenborg. – Dette vil frigjøre tid og det vil snu om på arbeidsmåten til Nav. Nå kan vi starte med å spørre hva ungdommene vil og kan istedenfor å fokusere på helseutfordringer.
Ikke borgerlønn. I starten ble prosjektet «Et enklere Nav» sammenlignet med borgerlønn, men Skevik presiserer at det er snakk om en aktivitetsbasert ytelse. – Det forutsetter at ungdommen og Nav lager en plan sammen og jobber målrettet mot jobb eller utdanning, forteller Skevik.
Brenna brenner for de unge. Hovedtillitsvalgt i NTL Nav Trøndelag, Thomas Sørlie, spurte Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna hva som var utslagsgivende for at prosjektet ble godkjent og lagt inn i statsbudsjettet? – Dette er i tråd med tillitsreformen, det kommer fra grasrota og det kommer både brukere og ansatte til gode, sa Brenna. – Vi må jobbe litt annerledes med dagens unge sammenlignet med foreldregenerasjonen. Det er også nye tider på den måten at arbeidsgiverne i større grad er avhengige av å tiltrekke seg aktuelle arbeidstakere og å beholde folk enn tidligere. Så det å tilrettelegge og samarbeide med Nav fremover blir enda viktigere, framholdt Brenna. Hun opplyste i tillegg om Ungdomsprogrammet som likner på «Et enklere Nav». – Det er to ulike tilnærminger med samme målsetting.
Trond Giske var også med og han trakk fram Bjarne Håkon Hanssens visjon om Nav. Én dør for brukerne og bedre samarbeid på tvers av profesjonsgrensene skulle gi bedre tjenester. Målet var å se sammenhengen i den enkeltes livssitusjon, slik Dagsavisen skrev i 2006. – Kanskje kommer vi nærmere målsetningen om «et enklere Nav» med denne satsingen, sa Giske.
Tillitsreformen. «Et enklere Nav» er et av flere forsøk under Tillitsreformen. Prosjektet har vokst nedenfra ved at ansatte ved Nav-kontorene i Trondheim har løftet utfordringene. Siden har flere aktører jobbet målrettet over tid for å skissere et prosjekt sammen, som kan gi et bedre tilbud til ungdommene og samtidig redusere administrasjonen til fordel for arbeidsrettet oppfølging.
Lagseier. I tillegg til Nav Falkenborg og Nav Lerkendal (de to Nav-kontorene i Trondheim) og fylkeskontoret i Trøndelag har Trondheim kommune som representant for den kommunale delen i Nav vært med fra start. De søkte allerede høsten 2023 om å bli forsøkskommune med «Et enklere Nav». Statsforvalteren har vært med på laget og etter hvert også direktoratet og departementet. Nå er det altså klart for oppstart høsten 2026, med bevilgning i neste års statsbudsjett. – Det er mange ting som må på plass i det kommende året fram mot oppstart. Vi skal bruke tida godt, så vi får på plass et bra konsept for ungdommene, avslutter Skevik.
På Intranettet til Nav (navet) står det om forsøket:
- «Et enklere Nav» er et forsøk under Stimulab-ordningen. Stimulab er en tilskudds- og kompetanseordning i regi av Digdir og DogA for å stimulere til innovasjon i offentlig sektor, med mål om mer helhetlige og bedre tjenester, og mer effektiv forvaltning. I kravene til virksomhetene som mottar Stimulab-midler ligger det at man må tenke åpent og eksperimenterende om roller og systemer, og være villige til å endre disse for å levere enda bedre tjeneste til brukerne.
- Forsøket griper tak i kjente, kompliserte problem som det har vist seg vanskelig å løse. På kort sikt må utformingen av forsøket tilpasses de muligheter som finnes for å gi nødvendig digital støtte til søknadsbehandling, vedtaksfatting og deling av informasjon mellom stat og kommune for å kunne gjennomføres. Det er også et mål at det som prøves ut lokalt kan omgjøres til nasjonale løsninger hvis resultatene er positive. Fastsetting av nivået på stønaden må tilpasses dette, slik at de samlede utgiftene på statsbudsjettet blir om lag som i dag.