Det ble brudd i årets lønnsforhandlinger mellom LO og NHO, og oppgjøret går videre til mekling. LO har varslet at 22 694 medlemmer vil bli tatt ut i streik fra og med 2. april hvis partene ikke klarer å finne en løsning i løpet av meklingen. I dag ble det kjent at 129 NTL-medlemmer er blant de som kan komme til å streike.
De 129 NTL-erne som er tatt ut i det første streikeuttaket er ansatt ved forskningsinstituttene:
- SINTEF AS avd. Strindvegen 4 Trondheim (Digital og konsernstab)
- SINTEF AS Industri avd. Trondheim R.Birk Vei
- SINTEF Community avd. Trondheim
- SINTEF Ocean AS
- SINTEF Energi AS
- RISE Fire Research
- Stiftelsen Norsk Institutt for Naturforskning, NINA avd. Trondheim
Alle holder til i Trondheim.
Les også: Mellomoppgjøret 2025: Brudd mellom LO og NHO
Krever økt kjøpekraft
LOs hovedkrav er å sikre arbeidstakernes andel av verdiskapingen, økt kjøpekraft, prioritere likelønn og motvirke lavlønn.
Det er viktig for NTL at medlemmene i forskningsinstituttene får økt kjøpekraften og at hoveddelen av oppgjøret gis som like generelle kronetillegg til alle.
– Vi vet at det er de som har minst som rammes hardest, derfor er det er også viktig å få på plass et ekstra tillegg for de med lavest lønn, sier Pål Kjærstad, 2. nestleder i NTL.
Forbundet håper på et godt utfall av meklingen, men varsler at de er forberedt dersom en streik ikke kan unngås.
– Vi lever i spennende tider, og det er i tider som dette at verdiene våre virkelig settes på prøve. NTL ønsker ikke en streik, men vi bruker streikevåpenet om vi må, sier forbundsleder Kjersti Barsok.
Store utfordringer i forskningsinstituttene
Forskningsinstituttene har trangere tider på grunn av manglende bevilgninger til forskning gjennom Forskningsrådet, og på grunn av generelt lav grunnbevilgning. Den lave grunnbevilgningen har «alltid» vært lav – det er en ønsket politikk fra myndighetenes side – men mangelen på midler gjennom Forskningsrådet har skjedd i nyere tid.
Midlene man får gjennom Forskningsrådet har i praksis ikke økt på mange år, mens mengden søknader til forskningsprosjekter og antallet aktører som ønsker å kjempe om disse midlene har økt betraktelig. Dette er utfordringer hele sektoren kjenner på, og flere virksomheter har allerede måttet omorganisere eller nedbemanne.
Forskningen i instituttsektoren er en av de viktigste driverne for samfunnsutvikling og gir betydelig merverdi i form av samfunnsnytte. For hver krone som investeres i forskning, får vi nesten fire kroner tilbake i verdi for samfunnet. Om vi skal nå målene våre som samfunn må vi gi instituttene handlingsrom til å utføre samfunnsoppdraget sitt. Mange av instituttene jobber også med forskning på fornybar energi, som vi er helt avhengig av for å kunne nå klimamålene.
Om oppgjøret og overenskomsten
De (v)årlige lønnsforhandlingene mellom LO og NHO forbindes gjerne med frontfaget og den konkurranseutsatte industrien, men ved samordnede lønnsoppgjørmellom LO og NHO, som i år, er mange andre virksomheter også omfattet av oppgjøret.
Forskningsinstituttene tilhører overenskomsten 466 Forskning og undervisning, som gjelder mellom LO/NTL og NHO Abelia. Den ble opprinnelig laget for forskningsinstitutter og undervisningsvirksomheter, men over årene har den blitt utvidet til å omfatte flere typer virksomheter. I dag omfatter den:
- Forskningsinstitutter
- Undervisningsinstitusjoner
- Virksomheter i det offentlige virkemiddel- og forvaltningsapparatet, som for eksempel DogA (Design og arkitektur Norge)
- Vitensentre
- Frivillige organisasjoner, som Flyktninghjelpen og Redd Barna
- Diverse andre virksomheter