NATOs nye mål for byrdefordelingen blant medlemsland er at 5% av BNP skal gå til forsvars-relaterte formål. Forsvarsbudsjettet er tredoblet de siste seks årene. For Norges del vil flere sammensatte krisesituasjoner kreve tett samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Det er derfor viktig for Forent at en stor nok andel går til sivile formål, som bidrar til å styrke totalforsvaret. Forents landsmøte har store forventninger til regjeringens varslede langtidsplan for sivil beredskap. Vi legger til grunn at en uavhengig forvaltning, en rettferdig rettsstat og forsvaret av demokratiske verdier er tema for langtidsplanen. For beredskapen har det betydning at forsvarsmidlene brukes på defensive heller enn offensive midler/våpensystemer.
Forents landsmøte har også tydelige forventninger til regjeringen og flertallet på Stortinget som forhandler om statsbudsjett. Totalforsvaret er avhengig av en velfungerende velferdsstat og det må ikke kuttes i annen beredskap for å gjøre innkjøp til Forsvaret. Totalforsvaret avhenger av nok folk på jobb i hele landet. Det er avgjørende for å bygge god totalberedskap og for å trygge velferden gjennom hele krisespekteret.
Den sivile beredskapen som skal understøtte forsvaret er en helt grunnleggende del av totalforsvaret. Da er forutsigbar finansiering av virksomheter i den sivile beredskapen like viktig som finansieringen av virksomheter i forsvarssektoren.
Informasjonsflyt og tydelig kommunikasjon fra myndighetene er avgjørende. Det er stor risiko knyttet til desinformasjon og påvirkningsoperasjoner og det er viktig at korrekt informasjon er lett tilgjengelig for befolkningen.
Forents landsmøte vil derfor understreke viktigheten av :
- forutsigbar finansiering av alle virksomheter som sammen utgjør totalforsvaret
- at Sivilforsvaret, med sin desentraliserte struktur videreutvikles som statens forsterkningsressurs og en sentral aktør i den nasjonale beredskapen
- behovet for å styrke den digitale motstandskraften og sikre nasjonal kontroll over kritisk digital infrastruktur.
- at kritisk veginfrastruktur sikres i hverdag, krise og krig, og at Statens Vegvesen får nødvendig myndighet og rekvisisjonsrett på tvers av vegeiere for å sikre framkommelighet for samfunnskritiske funksjoner ved alvorlige hendelser.
- at tillitsvalgte tas med i beredskapsplanleggingen - totalberedskap er ikke en skrivebordsøvelse på toppen av virksomhetene
- at det settes av tid og ressurser til øvelse og forebygging – alle må vite hvilke oppgaver de skal løse i en krisesituasjon, og ikke minst være trygge på sin egen mulighet til å løse disse
- at forsvarsbudsjettet disponeres på en slik måte at det fører til beroligelse og de-eskalering av det internasjonale konfliktnivået
- en nasjonal beredskapsportal med relevant og korrekt informasjon, blant annet om disponeringsreserver, sivile beskyttelsestiltak og beredskapsplaner
Beredskapsportal
En sikker beredskapsportal hvor den enkelte innbygger kan få relevant og korrekt informasjon fra myndighetene knyttet til sikkerhet og beredskap vil gjøre den enkelte, befolkningen som helhet, og styrende myndigheter bedre rustet til å håndtere hendelser i krisespekteret. Beredskapsportalen bør gi informasjon om planverk, hvor den enkelte er disponert i beredskapsreserven, hvor det finnes tilgang til dekningsrom, hva som gjelder ved krigsutflytting, osv. Beredskapsportalen bør ha en funksjon for frivillig egenrapportering knyttet til status på egenberedskap. Portalen må sørge for høy grad av tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet – gjerne som en del av eller parallell til Helsenorge.no eller Altinn.
Begrunnelse:
Informasjonsflyt er kritisk i alle deler av krisespekteret både i fred, krise og krig. I disse dager med stadig økende risiko knyttet til KI-generert feilinformasjon og påvirkningsoperasjoner er det kritisk at innbyggerne har et sted de vet informasjonen som gis fra myndighetene er korrekt.