NTL Nav har tatt en gjennomgang av den splitter nye avtalen. Her er det flere gode punkter der vi og medlemmene våre kan kjenne igjen våre innspill, men det er også noen punkter som vi synes er meget foruroligende og grunn til å sette store spørsmålstegn ved.
Navneendring – symbolsk verdi
Først av alt så er navnet og intensjonen endret. Det er ikke lenger en avtale for inkluderende arbeidsliv, det er en avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Forklaringen kommer i den aller første setningen i avtalen: «Sykefraværet er for høyt». Partene har, slik vi tolker det, sett seg lei på at man ikke oppnår målet om redusert sykefravær gjennom tidligere avtaler og har i denne avtalen strammet til med en mer handlingsrettet innretning på den. Vi fra vår side vil jobbe for at det fortsatt skal være en avtale for inkluderende arbeidsliv, da vi mener inkludering er det som bør være formålet med tiltak og føringer i avtalen. Det er også forklaringen på hvorfor vi ikke når målet: Jo flere vi får inkludert i arbeidslivet, jo flere vil det være som ikke makter å ha 100 % stilling på grunn av helseproblemer – det burde være et mål at de med nedsatt arbeidsevne er velkommen som arbeidstaker med de prosentene de faktisk kan mobilisere.
Enkelte påstander i avtalen stiller vi oss sterkt tvilende til som for eksempel: «En stor del av fraværet er ikke arbeidsrelatert.» Spesielt siden det litt lenger ut i avtalen blir slått fast at en av tre sysselsatte med sykefravær lenger enn 14 dager rapporterer at fraværet helt eller delvis skyldes arbeidsrelaterte forhold. Vi vet fra tidligere at det er store mørketall vedrørende å tilkjennegi at arbeidsplassen er det som har gjort deg syk. De av oss som jobber med personalsaker vet bare så alt for godt hvordan ansatte blir langtidssykemeldte på grunn av arbeidsplassen og mangel på tilrettelegging.
Tilretteleggingsplikten
Tilrettelegging er etter vårt syn et nøkkelord og vi er derfor glade for at partene poengterer at det må bli bedre etterlevelse av arbeidsgivers forebyggingsansvar og tilretteleggingsplikt. Her inneholder avtalen et viktig punkt der man skal igangsette et arbeid våren 2025 for å tydeliggjøre tilretteleggingsplikten og vurdere hvordan den eventuelt kan forsterkes, inkludert behovet for å utarbeide en veileder. Vi ser frem til dette arbeidet er i gang og er spent på hvilke effekter man kan få.
I avtalen poengteres det videre at alle aktører må gjøre en innsats for å få sykefraværet ned. Her omtales sykemelders portvaktrolle som vi må si er et begrep som vi reagerer på. Vår tids hippokratiske ed, Genève-erklæringen, nevner ingenting om at legen skal være portvokter. Det vil tvert imot være i strid med det etiske verdigrunnlaget som leger skal jobbe etter. I erklæringen fremheves nettopp legens ansvar for å ivareta pasienten: «Min pasients helse og velferd vil være mitt fremste hensyn.» For å styrke denne «portvaktrollen» skal det i år etableres et samarbeidsprosjekt med Legeforeningen: «Bærekraft på legekontoret og sykemelding» som skal styrke legers rolle i sykefraværsarbeidet. Igjen: Legens rolle skal etter vår mening være å ivareta pasienten og dens behov. Da skurrer det når du samtidig skal være portvokter.
Den nye avtalens betydning for Nav
Nav og Nav Arbeidslivssenter er nevnt flere ganger i avtalen. Særlig det at Nav Arbeidslivssenter sin rolle er fremhevet er vi fornøyd med og i tråd med innspill vi har gitt. Partene er videre enige om at Nav må målrette oppfølgingsressursene sine bedre og at Nav må gi mer aktiv veiledning og informasjon om sykefraværsoppfølging. Førstnevnte punkt om at Nav må bli bedre på målretting av sine ressurser kommer uten noe mer forklaring. Her vil vi påpeke at det ikke er noe i veien med målrettingen, problemet er at vi ikke har nok RESSURSER til å drive den oppfølgningen som partene så gjerne skulle sett. Sistnevnte punkt skal ivaretas gjennom at partene utvikler konkret informasjon og veiledning til arbeidsgiver og arbeidstaker som Nav skal videreformidle. Under dette punktet blir det lansert et nytt verktøy som partene mener det kan være verdt å utforske: «dulting»
«Dulting»
Vi legger ved forklaring fra det store Internett: Dulting (fra engelsk nudging) er innen adferdsvitenskap små tiltak som har som mål å påvirke folks handlinger i ønsket retning uten bruk av tvang, straff eller økonomisk belønning. «Dultingen» hos oss i Nav skal da føre til økt etterlevelse av regelverket. Hvordan dultingen i etaten skal foregå, er i skrivende stund uvisst.
Hvor blir det av pengene?
Partene vil også sette i gang nok et lovarbeid for en mer behovsrettet sykefraværsoppfølging fra Nav, der Nav i oppfølgingen skal prioritere sykemeldte og arbeidsgivere etter behov. Det er med andre ord mye lovutvikling som vi må følge nøye med på, slik at vi kan komme med våre innspill sett ut ifra vårt ståsted. Det ønskes også at det settes i gang forsøk med forsterket oppfølging fra Nav overfor sykemeldte med uklare jobbutsikter. Til sist nevnes større fokus på tiltaket ekspertbistand der man kan få tilskudd for å støtte oppfølging av sykemeldte. Det er gitt mye midler til tiltaket fra partene, 51,2 millioner, men allerede i mars melder enkelte av fylkenes arbeidslivssentre at midlene er brukt opp for i år. Dette er en overraskende utvikling for partene og det er allerede stilt spørsmål til departementet rundt denne nyheten. NTL Nav har jo tidligere stilt spørsmål rundt økonomien til Nav Arbeidslivssenter og også vi er interessert i hva som har skjedd med midlene.
Medvirknings- og aktivitetsplikt
Ifølge avtalen skal partene igangsette et lovarbeid våren 2025 for å presisere og vurdere å forsterke medvirknings- og aktivitetsplikten til den sykemeldte. Her vil vi følge nøye med på hva som kommer. Det ene kulepunktet har en formulering som man i verste fall kan tolke som at opparbeidede rettigheter ikke skal gjelde: «Medvirkningsplikten kan innebære plikt til midlertidig å utføre annet arbeid enn det som framgår av arbeidsavtalen.» Krav til arbeidsavtale blir i dag ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven og det er hvert år personalsaker der brudd på arbeidsavtalen er et tema. Arbeidsavtalen står sterkt i disse sakene og vi må for all del unngå en uthuling av rettigheter knyttet til den. Her må arbeidstakerorganisasjonene være våkne og forhindre at usaklige krav kan komme inn i arbeidsavtaler gjennom lovendring i Arbeidsmiljøloven.
Alle skal med
Partene understreker at alt av tiltak som foreslås vil ha begrenset effekt hvis ikke innsatsen forsterkes på den enkelte arbeidsplass. Arbeidet og ansvaret legges på ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte. Her tenker vi at lederrollen burde ha vært trukket frem som den avgjørende part for å lykkes med målene i avtalen. Dette fordi vi har erfart at selv om de andre partene; tillitsvalgte, verneombud og ansatte kommer med gode forslag, så kan det treneres av ledere.
Til slutt så er partene enige om å iverksette en utredning av innhenting av kunnskap om årsaker til utviklingen i sykefraværet. Dette arbeidet skal være sluttført i tide til neste forhandlingsrunde om en ny avtale.
En avtale for tiden vi står i?
Den nye IA-avtalen er etter vårt syn skrudd kraftig til med sine mange forslag, tiltak og mulige lovendringer. Noen av dem er vi for, tilretteleggingsplikten har vi for eksempel lenge ønsket skulle bli mer forpliktende. Andre momenter i avtalen er vi avventende til, der må vi se hva som kommer ut av de mange lovutredningene som skal settes i gang i år. Vi mener at avtalen slik den fremstår nå ikke fremmer inkluderende arbeidsliv, men står i fare for å bli et verktøy for å legge stein til byrden med ekstra plikter og krav for de som får helsemessige utfordringer i livet. Det var ikke det vi forventet da vi arbeidet for en ny avtale og jubelen over avtaleinngåelsen har definitivt stilnet.
Etatstillitsvalgt Tine Olsen