Les også: Arbeidsgiver overvåker, måler og lagrer alt de ansatte gjør (frifagbevegelse.no)
Sivilombudsmann Falkanger pekte i sin innledning blant annet på den veilednings- og informasjonsplikten myndighetene har når de sporer samhandlingen med brukerne inn i digitale kanaler.- Myndighetene har en plikt til å veilede innbyggerne. Det betyr at man skal kunne få veiledning uavhengig av hvilken kanal den aktuelle myndigheten foretrekker. Det er særlig viktig når det gjelder aktiviteter i eForvaltningen som myndighetene krever at den enkelte utfører, sa Falkanger.
Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon tok blant annet opp tilsynets rolle i å kontrollere at offentlige virksomheter bruker data om innbyggerne på riktig måte, og at den riktige måten ofte kommer i konflikt med det som kan være nyttig i eForvaltningsløsningene. - Det offentliges bruk av data om innbyggerne skal styres av formål og være virksomhetsvis. Men vi ser en tendens til at forvaltningen behandler offentlige data som et statlig felleseie. Samtidig opplever vi problemer knyttet til dataminimalisering, det vil si det å slette data etter bruk. Både formålsstyringen og minimaliseringen er i strid med logikken i Big Data, sa Thon.
Avdelingsleder Malin Rygg i Difis tilsynsavdeling leder arbeidet med å påse at kravene om universell utforming av nettsider etterleves. Statlige virksomheters nye publikumsrettede nettsteder skal være universell utformet, og i 2021 skal alle eksisterende sider være oppgradert til UU-kravene.
Senioringeniør Martha Eike i Datatilsynet beskrev utfordringene knyttet til å føre tilsyn med skytjenester. - Skytjenester er ikke noe nytt, men blir mer og mer vanlig fordi kostnadene synker, og i mange tilfeller kan man i praksis betale ved å legge igjen sine egne personopplysninger, sa Eike.
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Gjermund Hagesæter (FrP) fortalte om departementets arbeid for å øke IKT-kompetansen i tilsynene. JBD har en samordningsrolle for arbeidet med datasikkerhet og jobber også med et nasjonalt rammeverk for helhetsvurdering av digitale verdikjeder og økte krav til virksomhetsstyringssystemer. - Verken vår beredskap eller vår infrastruktur er fra begynnelsen av designet for beskyttelse mot cyber-angrep. Et angrep kan ha store konsekvenser fordi mange tjenester er avhengige av enkelte sentrale kilder og tjenester. Ingen sektor kan ivareta sin digitale sårbarhet fordi alle sektorer arver sårbarhet fra andre. Det samme gjelder Norge som land, vi kan ikke bygge et forsvar mot dette uten å samarbeide med andre land, sa Hagesæter.
Forvaltningslovsutvalget som ble satt ned høsten 2015 har som ett av sine fokusområder å se på forvaltningslovens tilpasning til digital saksbehandling.
