Leirvaag satte fokus på statlig eierskap til datasystemene i eForvaltningen, et spørsmål som vil bli sentralt i regjeringens nye Digitale Agenda som legges fram før sommeren. - NTL mener statlige virksomheter i større grad må se på muligheten for å la IT-utviklingen skje i egen regi. Er virksomheten stor nok vil en in-house utviklingsavdeling gi den beste IT-utviklingen over tid. Staten må selv eie kunnskapen, koden og dataene. Det vil gi oss en handlekraftig stat, en effektiv stat, en kompetent stat – men det vil også gi oss en mektig stat, der tilsynsmyndighetene vil ha en enda viktigere plass i framtiden, sa Leirvaag.
Her følger talen i sin helhet:
Kjære kolleger,
Det er alltid spennende å komme på denne konferansen og se hvor mye interesse den vekker. Neste år har vi ti-årsjubileum for eForvaltningskonferansen, og temaet er ikke noe mindre aktuelt i dag enn da vi startet opp, snarere tvert imot.
eForvaltningskonferansen er en unik konferanse, fordi den kombinerer et teknisk fokus med et politisk perspektiv, og ikke minst et fagforeningsperspektiv. Vi er alle fagpersoner på feltet vi jobber med, men vi er også ansatte med egne interesser og ønsker for virksomhetenes utvikling. De ansattes og brukernes interesser, produktivitet, rettssikkerhet, lovgivning; alt dette gjør eForvaltningen til et politisk felt som ligger i front i forvaltningspolitikken.
--
I går hørte vi om den nye hverdagen i de statlige tilsynsmyndighetene. Tilsynenes rolle er viktig – ikke minst i en periode preget av store endringer. Tiårene vi har bak oss og foran oss er en slik periode. Nye forvaltningspolitiske idéstrømninger – mer eller mindre basert på den digitale utviklingen – skaper en omveltning i måten offentlig virksomhet er organisert på.
Skytjenester var ett av eksemplene vi hørte om. Som Martha Eike i Datatilsynet påpekte er ikke skytjenester i seg selv noe nytt, det er utbredelsen, den organisatoriske formen, sentraliseringen av datalagringen, som er nytt. Endrede roller, rutiner og forståelser er minst like vanskelig å håndtere på en god måte som en ny teknisk installasjon. Jeg er glad for at vi har kompetente fagmiljøer i tilsynsmyndighetene som er i stand til å ligge i front av denne utviklingen og veilede virksomhetene gjennom denne utviklingen.
--
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger pekte på noe jeg vil frameheve. Myndighetene har en plikt til å veilede innbyggerne. Det betyr at man skal kunne få veiledning uavhengig av hvilken kanal den aktuelle myndigheten foretrekker. Selv om kontaktpunktet med eForvaltningen er en nettapplikasjon skal vi være gode på veiledning, vi skal være gode på å vise et kompetent og ansvarlig menneskelig ansikt når det er nødvendig, slik at alle føler seg hjemme i og kan mestre samhandlingen med det offentlige. Det er særlig viktig når det gjelder aktiviteter i eForvaltningen som myndighetene krever at den enkelte utfører.
--
NTL mener statlige virksomheter i større grad må se på muligheten for å la IT-utviklingen skje i egen regi. Er virksomheten stor nok vil en in-house utviklingsavdeling gi den beste IT-utviklingen over tid.
Likevel vil anskaffelse fra eksterne leverandører være det riktige i enkelte tilfeller. I dag har vi blant annet fått høre om prosessen rundt en IT-leveranse, fra behov, via kravspesifikasjon til leveranse, evaluering og kompetanseoverføring, enten det er fra egen IT-avdeling, fra et privat konsulentfirma eller fra et interkommunalt IT-samarbeid.
Det er viktig å være god på bestillerkompetanse, men jeg er enig med Anne Mette Dørum i at vi må huske på at hovedpoenget med en leveranse ikke er å være smart på den merkantile siden, men å være smart på ideutviklingen. Er vi flinke nok til å tenke nytt og annerledes, til å tenke innovasjon helt fra starten av?
Torgeir Homme satte fokus på kompetanseoverføring tilbake til virksomheten i tilfeller der eksterne konsulenter er brukt. Uten denne kompetanseoverføringen er det vanskelig å få til en langsiktig IT-strategi. Hommes innlegg viser hvor viktig organisasjonskulturen er for IT-utviklingen, og hvilke gap som kan oppstå mellom vedtatte strategier og praksis i virksomheten.
Jeg ser derfor fram til å lese regjeringens nye Digitale Agenda, og ikke minst hvilke tanker som gjøres på feltet ”gjøre selv eller kjøpe”, slik ekspedisjonssjef Jan Hjelle varslet. En eksplisitt og tydelig digitaliseringsstrategi er helt nødvendig for å kunne prioritere de tunge og langsiktige oppgavene i eForvaltningen – felleskomponentene.
--
Spørsmålet om konsulenter og spørsmålet om felleskomponentene dreier seg grunnleggende sett om samme ting: eierskap. Hvem skal eie kunnskapen om systemene? Hvem skal eie koden til systemene? Hvem skal eie dataene som systemene baserer seg på?
I eForvaltningen er ikke datasystemene lenger bare et hjelpemiddel i arbeidshverdagen, de er del av organisasjonen. De er del av organisasjonen innad, og de er del av organisasjonen utad. Sett utenfra er vi ett med systemet. Funksjonaliteten i systemet, feilene i systemet, utseendet på systemet – det er dette som konstituerer oss i publikums øyne.
Og innad er det i økende grad på samme måte: samarbeid mellom de ansatte skjer i datasystemet, og arbeidsgivers styring og overvåking av arbeidet og de ansatte skjer, som vi så i et stort oppslag i Fri Fagbevegelse i går, i økende grad i datasystemet.
I dette perspektivet er det klart: staten må selv eie kunnskapen, koden og dataene. Det vil gi oss en handlekraftig stat, en effektiv stat, en kompetent stat – men det vil også gi oss en mektig stat, der tilsynsmyndighetene vil ha en enda viktigere plass i framtiden.
Som Bjørn Erik Thon påpekte: Myndighetenes bruk av data om innbyggerne skal være formålsstyrt, og dataene skal slettes etter bruk. Logikken i Big Data er det motsatte. Kommer staten til å fristes av mulighetene Big Data representerer? Det vet vi ikke. Men jeg vil slutte meg til Jan Olav Andersen på dette punktet. Han sa:
Misbruk av overvåkning kan kun hindres av åpenhet og et sterkt varslervern, og det er fagbevegelsens oppgave å sørge for at åpenheten trumfer kontrollbehovet, og at det er varslerne som beskyttes, ikke myndigheter som setter seg selv over samfunnet.
Behovet for tilsyn, behovet for brukerveiledning, behovet for systemutvikling, behovet for strategisk planlegging, evaluering, lovgivning, lovtolking, iverksettelse, drift og feilretting, alt dette gjør at jeg ikke er særlig bekymret for robotiseringen. Det vil være et stort behov for ansatte i eForvaltningen også i framtiden, og det vil være snakk om et behov for høyt kvalifisert arbeidskraft.
Da gjenstår det bare å takke alle foredragsholderne og alle som har bidratt til konferansen, og ikke minst alle dere som har kommet hit og deltatt. Jeg ønsker dere en god tur hjem og en fortsatt god arbeidsuke og håper vi ses igjen til neste år.
