eForvaltningen utfordrer silotenking og bunnlinjefokus

eforvaltningskonferansen.jpg

En vellykket digitalisering av offentlige tjenester krever helhetstenking og en felles strategi for forvaltningen. Det var gjennomgangstema på eForvaltningskonferansen 2015. - En slik overordnet styring er nødvendig, og den må utøves på en måte som setter til side den snevre, etatssentrerte bunnlinjetankegangen vi har arvet fra markedsstyringsideologien, sa NTL-leder John Leirvaag da han oppsummerte første dag av konferansen.

eForvaltningskonferansen samler hvert år ansatte og ledere i forvaltningen, tillitsvalgte, forskere og politikere til å gjøre opp status og bryte meninger om eForvaltningen, forstått som forvaltningspolitikken som ligger til grunn for digitalisering.

Et gjennomgangstema på konferansen var koordinering på tvers av departementsområder og forvaltningsnivåer for å muliggjøre digitalisering. Statssekretær i KMD Paul Chaffey tok til orde for å utvikle felles spilleregler for digitalisering som følges av hele sektoren. - Etatene har et ansvar for å digitalisere der det er behov for det for at eforvaltningen skal fungere som en helhet, de har et ansvar for å finansiere felleskomponentene og for å følge standarder, sa Chaffey.

Helhetstenking i statsforvaltningen har vært vanskeliggjort av i hvertfall to forhold. For det første har statsrådenes personlige ansvar for departementenes virkeområde ført til en silotenking med begrenset samarbeid mellom departementsområdene. For det andre har mål- og resultatstyringen ført til at den enkelte virksomhets bunnlinje og påståtte økonomiske suksess premieres og oppvurderes på bekostning av forvaltningens og samfunnets behov.

eForvaltningen er et eksempel på en side ved forvaltningen som på mange måter kolliderer med mål- og resultatstyringen og den kvantifiserende og apolitiske måten å styre offentlig virksomheter på. En strategisk satsing på digitalisering krever en helt annen vilje til å prioritere og legge føringer på det arbeidet som gjøres i virksomhetene. Dette er en politisk utfordring som vil rokke ved organisasjonsformer og arbeidsformer.

eForvaltningen er også et talende eksempel på at forretningsmessige modeller ikke alltid passer inn i offentlig sektor. - Det er rasjonelt for samfunnet at offentlige virksomheter tar hensyn til de andre offentlige virksomhetene når de planlegger IKT-arkitekturen sin og spør seg selv: Hvordan skal vi samhandle med de andre? Hva trenger vi fra dem og hva trenger de fra oss? Og ikke minst, hva trenger egentlig innbyggerne? På kort sikt kan vi innbille oss at vi sparer penger på å kjøre sololøp, men på lang sikt er vi avhengig av at forvaltningen bygger digitale løsninger og digitalt tenkende organisasjoner sammen, sa Leirvaag i sin oppsummering.