I KUF-komiteens innstilling til Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 (2012-2013)) står det følgende å lese under punkt 2.7- En attraktiv forskerkarriere: "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at med dagens tariffmodell så vil neppe statsansatte forskere kunne bli lønnsledende."
NTL kjemper for lønnsutvikling for alle ansatte ved universiteter og høgskoler og vi vil bruke tarifforhandlingene til dette. Det kommer stadig nye forslag om hvordan forskerne må ha alternative ordninger for å sikre rekruttering, lønnsutvikling og tid til forskning. Løsningen på disse utfordringene er kollektive avtaler som sikrer hele den sammensatte gruppa og ikke tilfeldige løsninger for enkeltindivider. Det er det kollektive perspektivet til NTL som sikrer gode betingelser for alle, og ivaretar fellesskapet. ”Derfor avviser vi flertallet i KUF-komiteens angrep på den kollektive tariffavtalen i staten” sier første nestleder Anita K. Solhaug.
NTL deler komiteens bekymring for hvorvidt et yrkesaktivt liv som forsker er en attraktiv karriere. Utfordringene er dog ikke Hovedtariffavtalen i Staten, men rammevilkårene til universiteter og høgskoler. Dagens finansieringsmodell, den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting og den manglende individuelle forskningsretten er hovedutforingene for sektoren.
Universitetenes ansvar for grunnforskningen kan bare ivaretas dersom det finnes en utstrakt forskningsfrihet, sikret gjennom uavhengig finansiering og ved at den enkelte forsker selv får bestemme problemstillingen. Finansiering via konkurranse medfører i tillegg mye byråkrati for forskere og institusjonene. Søknads- og rapporteringsrutinene i forbindelse med konkurransebaserte tildelinger er svært arbeidskrevende og stjeler ressurser fra selve forskningen.
For universiteter og høyskoler er det viktig at en størst mulig andel av forskningsmidlene kommer som basisbevilgninger til institusjonene. Dette har særlig betydning for omfanget av og mangfoldet i grunnforskningen. Den enkelte forsker må sikres hoveddelen av både lønnsmidler og midler til utstyr og infrastruktur gjennom de faste bevilgningene.
NTL mener at finansieringen av sektoren skal skje som basistilskudd. Dette gjelder både for institusjonene som helhet og for undervisnings- og forskningsvirksomheten. Grunnforskning er en særdeles viktig aktivitet ved universiteter og høgskoler. Derfor krever NTL at basisbevilgningen må opp på et nivå hvor denne utgjør minimum 80 % av inntektene til universiteter og høgskoler for budsjettåret 2014. Prinsipielt ønsker NTL å avskaffe den resultatbaserte finansieringen.
Regjeringen skriver i forskningsmeldingen at finansieringen av universiteter og høyskoler må gjennomgås for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning. Den vil vurdere om den helhetlige finansieringen av universiteter og høyskoler er hensiktsmessig for å stimulere til god kvalitet og til at institusjonene satser på fagområder der de har særlige fortrinn. ”Dette er svært positivt og i tråd med de krav vi har stilt over lang tid” sier første nestleder Anita K. Solhaug og ”NTL ser fram til å bidra i dette arbeidet”. ”NTL er skuffet over at stortinget ikke følger opp dette i vedtaksform” legger Solhaug til.
Universitetene er storforbrukere av midlertidige tilsettinger, utover lovhjemlede stipendiat og Post.doc-stillinger. NTL mener at det ikke er ønskelige at statlige virksomheter benytter midlertidig tilsetting oftere enn andre virksomheter. Regjeringen sier i forskningsmeldingen at de vil etablere en plan for reduksjon av midlertidigheten. ”Her er Regjeringen helt på linje med NTL og har vår fulle støtte i det viktige arbeidet de nå må gjennomføre” sier første nestleder Anita K. Solhaug. ”Dette er noe vi lenge har kjempet for, men vi hadde forventet at stortinget ville fulgt dette opp med tydeligere tiltak” avslutter hun.
NTL krever at forskningsretten skal omfatte alle som er ansatt i vitenskapelige stillinger. Tidsbruksundersøkelsen, som ble publisert januar 2012, viser at de ansatte ikke kan utføre sine arbeidsoppgaver, forskning, undervisning og administrasjon, innenfor normarbeidsdagen[1]. Vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge i 2010 jobbet i gjennomsnitt 47,6 timer per uke. Tid til sammenhengende FoU har blitt en knapphetsfaktor. Partene i arbeidslivet bør derfor avtalefeste den individuelle forskningsrette.
En avtale som klargjør forskningsretten, vil også bidra til en avbyråkratisering av arbeidshverdagen i universitets- og høgskolesektoren. NTL mener at den individuelle forskningsretten igjen må tariffestes gjennom avtaler mellom tjenestemannsorganisasjonene og staten. Innholdet i den individuelle forskningsretten må tilpasses ulike institusjoners og miljøers egenart, men også dette må løses i forhandlinger, ikke individuelt.
- KUF-komiteen må respektere Hovedtariffavtalen i Staten
- NTL avviser KUF-komiteens angrep på den kollektive tariffavtalen i staten” sier første nestleder Anita K. Solhaug. NTL kjemper for en god lønnsutvikling for alle ansatte ved universiteter og høgskoler og vi vil bruke tarifforhandlingene til dette. Individuelle løsninger er ikke svaret på hvordan vi skal sikre rekruttering, lønnsutvikling og tid til forskning, sier Solhaug.
