Samarbeid

Hva er HRs rolle i partssamarbeidet?

Forholdet mellom ledelse og tillitsvalgte er hjørnesteinen i den norske arbeidslivsmodellen. Den nyeste rapporten fra Medbestemmelsesbarometeret utforsker HRs rolle i dette samarbeidet. 

Publisert: 12.04.2024, sist endret 12.04.2024


Rapporten er finansiert av NTL og Politiets Fellesforbund, og bygger på intervjuer i fire statlige enheter. NTL deltok på lanseringen av rapporten på OsloMet 8. april.

Du kan lese rapporten i sin helhet her.

HR-funksjonen diskuteres ofte, men forskes for lite på, spesielt i staten. Årets rapport er derfor nyttig for alle som er opptatt av partssamarbeidet og den norske modellen.

– NTL har fulgt med på HR-trenden med individualisering av arbeidslivet lenge. I 2013 publiserte vi en rapport om markedsstyring som omtalte HR-ledelse og de store endringene i ledelsesfilosofi dette fører til. Mye av det våre tillitsvalgte sa den gangen gjenspeiles i årets barometer, sier forbundsleder Kjersti Barsok.

 

Er kritikken mot HR fortjent?

For å kunne ha en opplyst diskusjon om HRs ansvar og organisering i staten, trenger vi kunnskap om hvordan HR opererer i partssamarbeidet. HR blir ofte skyteskive for det som ikke fungerer i virksomheten. Vi i NTL hører ofte kritikk fra tillitsvalgte angående HR-avdelingenes rolle i partssamarbeidet, skiftet bort fra ren personaladministrasjon og det som noen steder oppleves som manglende respekt for spillereglene i partssamarbeidet.

Noe av kritikken disse tillitsvalgte kommer med kan muligens forklares gjennom funnene i årets rapport.

Rapporten beskriver hvordan HR-avdelingen over tid har skiftet rolle, bort fra klassisk personaladministrasjon, hvor hovedoppgaven var oversikt og kunnskap om lønn, avtaleforståelse og regelverk knyttet til arbeidsmiljø og ansettelsesforhold, og over til lederstøtte og HR-transformasjon (altså at deler av HR-funksjonene sentraliseres samtidig som linjeledere får økt ansvar for HR-oppgaver). Denne outsourcingen av HR-oppgaver fører ifølge rapporten til at en del linjeledere ikke utnytter handlingsrommet sitt, og svarer på henvendelser fra tillitsvalgte eller ansatte med «jeg må spørre HR» eller «HR har bestemt». Rapporten viser også antydninger til at den anstrengte ressurssituasjonen i de statlige virksomhetene også har gitt færre ressurser til personalarbeidet.

 

Vanskeligere samarbeid med arbeidsgiver

I virksomheter hvor HR bruker mindre tid på klassiske personaloppgaver, erfarer våre tillitsvalgte at samarbeidet med arbeidsgiversiden blir vanskeligere. Arbeidstakersiden har ofte andre interesser enn sjefen, men det er ikke nødvendigvis selve interessekonflikten i arbeidsforholdet som er problemet – den er der konstant. Ofte skyldes dårlig samarbeid at de tillitsvalgte oppfatter arbeidsgiversiden som villig til å omgå rammene for partssamarbeidet. Særlig når det gjelder å gi tilstrekkelig informasjon og sikre reell tidlig involvering av de tillitsvalgte. Noen opplever at HR har blitt rene strategiske støttespillere for ledelsen.

 

Veien videre for medbestemmelsen 

Et sentralt mål for NTL er å forbedre partssamarbeidet i staten. Dette krever grundige analyser av situasjonen i virksomhetene. Funnene i årets barometer kan brukes som et utgangspunkt for diskusjoner om organiseringen av HR-funksjonen på lokalt nivå. Dessuten vil rapporten være nyttig for den sentrale statlige arbeidsgivermyndigheten i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som bør lese den med lupe.

En av hovedsatsningene til Støre-regjeringen er tillitsreformen i offentlig sektor. NTL mener tillitsreformen må blåse nytt liv i partsforholdet og medbestemmelsen, og at den enkelte ansatte i staten må få mer innflytelse over oppgaveløsningen i sin egen arbeidshverdag. Skal det skje, må HR-funksjonen forholde seg til intensjonene i hovedavtalen. Virksomhetsledere må ta mer ansvar for partssamarbeidet, slik de sentrale partene ble enige om under Hovedavtalens siste revisjon. I stedet legger mange ledere fortsatt dette ansvaret over på HR.

Mange NTL-tillitsvalgte opplever at HRs rolle i partssamarbeidet er redusert til å være en buffer mellom medlemmenes krav og ledernes reelle arbeidsgiveransvar og plikter etter hovedavtalen. For å unngå dette, må ledere delta aktivt i medbestemmelsesmøter og forstå viktigheten av dialog med tillitsvalgte.

Departementet må følge opp hovedavtalen og sikre at lokale arbeidsgiverparter oppfyller pliktene sine. Det er på tide å ta medbestemmelsen på alvor.