Statsoppgjøret 2024-18.jpg

Nå begynner lønnsoppgjøret for deg som jobber i staten

I dag overleverte LO Stat tariffkravene sine til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Dermed er årets lønnsoppgjør for statsansatte i gang. 

Publisert: 22.04.2024, sist endret 22.04.2024


Året lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at partene forhandler både om lønn og andre vilkår. NTL krever at alle statsansatte skal ha like lønns- og arbeidsvilkår og at tariffavtalene må ha et system for rettferdig fordeling av lønna, slik at vi kan sikre lønnsutvikling for alle. NTLs mål er at alle grupper skal henge med lønnsmessig, og at vi jevner ut lønnsforskjellen mellom kvinner og menn.  

  Årets lønnsoppgjør i staten handler om kampen for like lønns- og arbeidsvilkår og et system som gjør det mulig å fordele den økonomiske ramma på en god måte. For oss er det viktig å sikre kjøpekrafta gjennom et sentralt tillegg, sier Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.  

 

Krever økt kjøpekraft og likelydende avtaler for statsansatte 

LO Stats hovedkrav er økt kjøpekraft. De krever utjevnende tiltak som reduserer forskjellen mellom kvinners og menns lønn og gir høyere reallønnsvekst for de lavest lønte.  

Det andre hovedkravet fra LO Stats side, er å komme tilbake til likelydende hovedtariffavtaler for alle statsansatte. I dag har LO og YS én avtale, mens Unio og Akademikerne har en annen.  

– For oss i NTL blir noe av det viktigste å jobbe for at partene skal kunne bli enige om like tariffavtaler i staten igjen, noe man ikke har hatt siden 2016. Både NTL og staten ønsker dette, mens Akademikerne har uttrykt at de ønsker å fortsette med sin egen avtale, sier Barsok.  

Slike ulikelydende avtaler bidrar til å redusere statens styring på lønnsutviklingen. For NTL er det viktig at staten får bedre oversikt over lønnsutgiftene sine. At en stadig økende andel av lønnsdannelsen i staten skjer lokalt, fører til ulik praksis mellom virksomhetene, og noen steder ser vi at avtaleområdene behandles forskjellig, også økonomisk. 

– Vi går inn i årets oppgjør med mange gode krav for å forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, men den tøffeste kampen vil nok bli å samle de statsansatte under samme tariffparaply igjen, sier Barsok. 

 

Dette er LO og NTLs viktigste krav 

NTLs hovedkrav i forhandlingene: 

  • Økt kjøpekraft for medlemmene 

  • Like avtaler til alle statsansatte 

  • Avtaler som inneholder et system for fordeling av lønna 

 

NTL kan ikke godta økte forskjeller mellom ansatte som har like oppgaver på arbeidsplassene. Slike ulikheter ser vi på alle nivåer i virksomhetene og på alle lønnsnivåer. Du er ikke garantert å bli en lønnsvinner selv om du har høy utdanning og grei lønn, og NTL mener individualisering av arbeidsbetingelser er dårlig nytt for alle. NTLs viktigste mål er å sikre statsansatte like vilkår.  

Kravene er basert på NTLs lønnspolitikk og er i tråd med den tariffpolitiske uttalelsen landsstyret vedtok i februar. 

LO Stat krever at de disponible midlene i årets lønnsoppgjør (pengene det forhandles om) gis som sentralt generelt kronetillegg med virkning fra 1. mai 2024. 

I tillegg har LO Stat krav som gjelder reisetid, arbeidstid, hjemmekontor, det grønne skiftet, digitalisering og kunstig intelligens, minste tillatte begynnerlønn, ansiennitetsstiger og stillingskoder. 

 

 

Slik foregår lønnsforhandlingene i staten 

I lønnsforhandlingene med staten deltar NTL i forhandlingsdelegasjonen til LO Stat. Et forhandlingsutvalg ledet av forbundsleder Kjersti Barsok representerer NTLs medlemmer under forhandlingene. Motparten er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), som har arbeidsgiveransvaret i staten. 

Fristen for å komme til enighet er midnatt 30. april (natt til 1. mai). Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling. Meklingsfristen vil i så fall være 23. mai. 

 

Hva betyr egentlig alle begrepene i lønnsforhandlingene, som glidning, overheng og ramme? Hos LO finner du en nyttig oversikt over viktige ord og uttrykk.