Studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo
Foto
Tri N. Dinh

Høyere utdanning og forskning

NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2023-2026, kapittel 5, Høyere utdanning og forskning

5. Høyere utdanning og forskning

Utdanning og forskning er grunnlaget for videreutvikling av demokrati og velferd. Lik
rett til utdanning er derfor et grunnleggende demokratisk prinsipp. Høyt utdanningsnivå
og selvstendige fagarbeidere med høy kompetanse og et velferdssamfunn med små
forskjeller er et konkurransefortrinn. Offentlig utdanning skal være gratis.

Overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren er et offentlig
ansvar. Universitetene og høgskolene skal være demokratisk styrte statlige
forvaltningsorgan. Andre tilknytningsformer med fokus på økonomiske insentiver
undergraver sektorens samfunnsoppdrag. Prioritering må gjøres på bakgrunn av
samfunnets behov og må ikke underordnes kommersielle hensyn. Internasjonalisering
av utdanning og forskning må bygge på samarbeid mellom ulike nasjonale
utdanningssystemer og utdanning må ikke gjøres til en handelsvare.

Universitetsdemokratiet må styrkes. NTL mener valgt ledelse skal være hovedmodellen
i sektoren. Ansatte og studenter må fortsatt ha en betydelig rolle i styringen av
universiteter og høgskoler.

Finansiering av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må støtte opp under
den frie forskningen. NTL krever at det med nye oppgaver følger friske midler. NTL
krever at en større del av finansieringen gis som basisbevilgning, på bekostning av den
resultatbaserte delen. Det må sikres finansiering som er uavhengig av konkurranse
eller næringslivets prioriteringer. NTL krever at bevilgende myndigheter gir forskning et
økonomisk løft, med sikte på at Norges samlede forsknings- og utviklingsinnsats blir
på tre prosent av BNP.

Stipendiater, postdoktorer og andre midlertidige tilsatte i universitets- og høgskolesektoren
har alle særlige utfordringer i sine arbeidsforhold. NTL mener derfor at
sektoren må jobbe for bedre arbeidsvilkår for disse gruppene.

En større andel av forskningsmidlene må kanaliseres direkte til institusjonene og ikke
gjennom Norges Forskningsråd eller EU. Den sterke vekten på resultatbasert finansiering
har skapt usunn konkurranse som hindrer samarbeid både mellom institusjoner og
innen institusjoner. NTL krever at en større andel av midlene i Norges Forskningsråd
går til forskning som er satt i gang av forskerne selv.

Offentlig finansierte forskningsinstitusjoner som universiteter og høgskoler, samt
forskningsinstitutter, må være de største bidragsytere til forskning på vesentlige
samfunnsoppgaver. Forskningsinstituttene må gis grunnbevilgninger som er
tilstrekkelige til å ivareta forskernes faglige utvikling. Forskningsinstituttene må
finansieres slik at de er konkurransedyktige, med tilstrekkelig og forutsigbar
finansiering.

Ressurser og oppgaver må tilbakeføres fra direktorater til virksomheter. De selvforvaltende
universitetene skal sikres eierskap til egne bygg.

Det er viktig at vårt utdanningssystem også tar hensyn til endringene i samfunnet,
voksne studenters, næringslivets og offentlig sektors behov for utdanning, forskning og
utvikling i distriktene. Dette for å sikre og videreutvikle en desentralisert forskningsaktivitet,
slik at de desentraliserte utdanningene er forskningsbaserte og at distriktssamfunnene
blir inkludert i samfunnets forsknings- og utviklingsaktivitet. De store
geografiske forskjellene i utdanningsnivå må motvirkes med aktive politiske tiltak.
Finansiering av utdanningsinstitusjonene må bidra til å opprettholde et desentralisert
studietilbud.

Hovedregelen må være at vitenskapelige stillinger er delt mellom undervisning,
forsknings, utviklingsarbeid og formidling, slik at forskningsbasert undervisning sikres.
Den individuelle forskningsretten må styrkes og den akademiske friheten må ivaretas
både på universitetene og høgskolene og i instituttsektoren. NTL mener arbeidstid for
vitenskapelige ansatte også bør omfattes av kollektive arbeidstidsbestemmelser. NTL
er mot nasjonale prøver i høyere utdanning fordi det utfordrer prinsippet om faglig
autonomi.

Et godt læringsutbytte krever et helhetlig og inkluderende læringsmiljø som tar hensyn
til faglige, sosiale og velferdsmessige forhold. Studentene skal sikres rett til medvirkning.
Deres primære velferd, inkludert et trygt bomiljø, gode helse- og rådgivingstjenester,
sunn mat og et tilpasset barnehagetilbud, skal ivaretas av studentsamskipnadene.
Studentene må sikres et billig og godt boligtilbud i tilknytting til studiestedet. For å få
dette til må studentsamskipnadene bygge minimum 3000 nye studentboliger per år
for å møte det reelle behovet, kostnadsrammene økes og indeksreguleres årlig også
for gitte tilsagn. Tilsagn må også gis for å vedlikeholde allerede eksiterende studentboliger.
Tilskuddsandelen settes til 50 prosent av kostnadsrammen. Kostnadsrammen
og tilskuddsandelen skal være lik i hele landet.

En gunstig studiefinansiering må sikre at alle har lik rett til utdanning, uavhengig av
alder, kjønn, økonomi eller sosial situasjon. NTL er motstander av skolepenger og
søknadsgebyrer innen høyere utdanning, også for internasjonale studenter og etterog
videreutdanning. For å skape trygghet og forutsigbarhet må studiefinansieringen
knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Å være student er fulltidsjobb. Det må være
mulig å leve på studiestøtte fra Lånekassen.

NTL krever en politisk styrt rente på studielån og studiestøtte på minst 1,5 G, der 70
prosent skal gis som stipend. NTL mener at all utdanning har verdi, og at omgjøring av
stipend ikke skal knyttes til gjennomføring av en grad. Ubalanse mellom kjønnene på
ulike studieretninger forsterker kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet. Tiltak for å
motvirke denne ubalansen innen enkelte studieretninger, som for eksempel kjønnspoeng
og kjønnskvotering ved opptak, er derfor positivt.

Funksjonshindrede er underrepresentert i høyere utdanning. Studiesteder og kommuner
må bli bedre på å tilrettelegge studiehverdagen til funksjonshindrede studenter, både
gjennom bedre tilrettelegging ved studiestedene, og ved at kommunenes tilbud er
tilstrekkelig, særlig i form av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Folkehøgskolene er et viktig supplement til ordinære utdanningsløp og må sikres
trygge rammevilkår.

Kunnskap er en viktig kilde til innflytelse og bidrar til at hvert enkelt menneske aktivt
kan delta i samfunnet. NTL mener derfor at forskning og utdanning først og fremst er
et fellesanliggende som bør skje i regi av offentlig sektor. Offentlig finansiert forskning
bør i størst mulig grad publiseres åpent tilgjengelig.

NTL vil motsette seg at utdanning som finansieres av offentlige midler skal kunne gi
grunnlag for utbytte.

Høyere yrkesfaglig utdanning er for lite utbygd og må i større grad gjøres likeverdig
med annen høyere utdanning. Fagskole har en viktig rolle som selvstendig utdanning
vei og som tilbyder av etter- og videreutdanning.

 

Tema
Prinsipp- og handlingsprogram
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?