Studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo
Foto
Tri N. Dinh

Forskning og høyere utdanning

NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2019-2022, kapittel 4, Forskning og høyere utdanning

Utdanning og forskning er grunnlaget for videreutvikling av demokrati og velferd. Lik rett til utdanning er derfor et grunnleggende demokratisk prinsipp. Høyt utdanningsnivå og selvstendige fagarbeidere med høy kompetanse og et velferdssamfunn med små forskjeller er et konkurransefortrinn.

Overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren er et offentlig ansvar. Universitetene og høgskolene må fortsatt være demokratisk styrte statlige forvaltningsorgan. Andre tilknytningsformer som for eksempel foretaksmodell med sitt overordnede fokus på økonomiske insentiver undergraver sektorens samfunns-oppdrag. Prioritering må gjøres på bakgrunn av samfunnets behov og må ikke underordnes kommersielle hensyn. Internasjonalisering av utdanning og forskning må bygge på samarbeid mellom ulike nasjonale utdanningssystemer og utdanning må ikke gjøres til en handelsvare.

Finansiering av sektoren må støtte opp om den frie forskningen. NTL krever at en større del av finansieringen gis som basisbevilgning, på bekostning av den resultat-baserte delen. Det må sikres finansiering som er uavhengig av konkurranse eller næringslivets prioriteringer. NTL krever at bevilgende myndigheter gir forskning et økonomisk løft med sikte på at Norges samlede forsknings- og utviklingsinnsats blir på tre prosent av BNP.

En større andel av forskningsmidlene må kanaliseres direkte til institusjonene og ikke gjennom Norges Forskningsråd eller EU. Den sterke vekten på resultatbasert finansiering har skapt usunn konkurranse som hindrer samarbeid både mellom institusjoner og innen institusjoner. NTL krever at en større andel av midlene i Norges Forskningsråd går til forskning som er satt i gang av forskerne selv.

Offentlig finansierte forskningsinstitusjoner som universiteter og høgskoler, samt forskningsinstitutter, må være de største bidragsytere til forskning på vesentlige samfunnsoppgaver. Forskningsinstituttene må gis grunnbevilgninger som er tilstrekkelige til å ivareta forskernes faglige utvikling. Forskningsinstituttene må finansieres slik at de er konkurransedyktige, med tilstrekkelig og forutsigbar finansiering.

Ansatte og studenter må fortsatt ha en betydelig rolle i styringen av universiteter og høgskoler for å sikre den demokratiske utviklingen av disse, og NTL mener valgt rektor bør være hovedmodellen i sektoren.

Det er viktig at vårt utdanningssystem også tar hensyn til endringene i samfunnet, voksne studenters, næringslivets og offentlig sektors behov for utdanning, forskning og utvikling i distriktene. Dette for å sikre og videreutvikle en desentralisert forsknings-aktivitet, slik at de desentraliserte utdanningene er forskningsbaserte og at distrikts-samfunnene blir inkludert i samfunnets forsknings- og utviklingsaktivitet. De store geografiske forskjellene i utdanningsnivå må motvirkes med aktive politiske tiltak. Finansiering av utdanningsinstitusjonene må bidra til å opprettholde et desentralisert studietilbud.

Hovedregelen må være at vitenskapelige stillinger er delt mellom undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid og formidling, slik at forskningsbasert undervisning sikres. Den individuelle forskningsretten må styrkes og den akademiske friheten må ivaretas både på universitetene og høgskolene og i instituttsektoren. NTL er mot nasjonale prøver i høyere utdanning fordi det utfordrer prinsippet om faglig autonomi.

Et godt læringsutbytte krever et helhetlig og inkluderende læringsmiljø som tar hensyn til faglige, sosiale og velferdsmessige forhold. Studentene skal sikres rett til med-virkning. Deres primære velferd, inkludert et trygt bomiljø, gode helse- og rådgivings-tjenester, sunn mat og et tilpasset barnehagetilbud, skal ivaretas av student-samskipnadene. Studentene må sikres et billig og godt boligtilbud i tilknytting til studiestedet. For å få dette til må student-samskipnadene bygge minimum 3 000 nye studentboliger per år, kostnadsrammene økes og tilskuddsandelen økes til 50 prosent.

En gunstig studiefinansiering må sikre at alle har lik rett til utdanning, uavhengig av alder, kjønn, økonomi eller sosial situasjon. NTL er motstander av skolepenger og søknads-gebyrer innen høyere utdanning, også for internasjonale studenter. For å skape trygghet og forutsigbarhet må studiefinansieringen knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.

NTL krever en politisk styrt rente på studielån og studiestøtte på minst 2 G, der minst halvparten skal gis som stipend. NTL mener at all utdanning har verdi, og at omgjøring av stipend ikke skal knyttes til gjennomføring av en grad. Ubalanse mellom kjønnene på ulike studieretninger forsterker kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet. Tiltak for å mot-virke denne ubalansen innen enkelte studieretninger, som for eksempel kjønnspoeng og kjønnskvotering ved opptak, er derfor positivt.

Personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresentert i høyere utdanning. Studie-steder og kommuner må bli bedre på å tilrettelegge studiehverdagen til funksjons-hemmede studenter, både gjennom bedre tilrettelegging ved studiestedene, og ved at kommunenes tilbud er tilstrekkelig, særlig i form av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Folkehøgskolene er et viktig supplement til ordinære utdanningsløp og må sikres trygge rammevilkår.
Kunnskap er en viktig kilde til innflytelse og bidrar til at hvert enkelt menneske aktivt kan delta i samfunnet. NTL mener derfor at forskning og utdanning først og fremst er et fellesanliggende som bør skje i regi av offentlig sektor.

NTL vil motsette seg at utdanning som finansieres av offentlige midler skal kunne gi grunnlag for utbytte.

Fagskolen er det yrkesfaglige alternativet til universitets- og høyskoleutdanningene, men er alt for lite utbygd. Fagskolen har en viktig rolle som selvstendig utdanningsvei, men også som tilbyder av etter- og videreutdanningstilbud.

Tema
Prinsipp- og handlingsprogram
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?