Seniorforsker ved Fafo Åsmund Arup Seip la fram rapporten om sourcingstrategier.
Foto
Fafo-TV

Rødgrønne ambisjoner for offentlig IKT-satsing

- Det er lite i regjeringens strategi for bruk av skytjenester som viser at det er gjort vurderinger av digital autonomi eller av behovet for å sikre digital kompetanse i offentlig sektor, sa seniorforsker ved Fafo Åsmund Arup Seip da han la fram rapporten om sourcingstrategier for IKT i offentlig sektor, som Fafo har laget på oppdrag fra NTL og Fagforbundet. Representanter for de rødgrønne partiene diskuterte rapporten og var samstemte om behovet for en mer ambisiøs statlig IKT-politikk.

Last ned Fafo-rapporten om sourcingstrategier i sin helhet.

Seip presenterte funnene og viste at skytjenestenes positive egenskaper, som skalerbarhet og tilgjengelighet har klare begrensninger, særlig for offentlige virksomheter, der behovene er andre enn i næringslivet, som skytjenestene primært er rettet mot. Seip viste til at regjeringens skystrategi for offentlig sektor ikke tar inn over seg behovet for digital autonomi, slik det er tilfelle i f.eks. Tyskland.

Last ned: Seips powerpointpresentasjon

- Mens retningslinjene i den norske statlige IKT-strategien sier at private skytjenester skal brukes fremfor offentlige løsninger der dette er kostnadseffektivt, er den tyske anbefalingen stikk motsatt. Private skytjenester skal bare benyttes hvis staten ikke selv kan tilby en tilstrekkelig tjeneste, sa Seip.

Se streamen fra seminaret på Fafo-TV.

NTLs 2. nestleder Ellen Dalen fulgte opp Seips innledning med å peke på hvor viktig digital autonomi og en pålitelig offentlig IKT-satsing er for tilliten til offentlig sektor. - Selv om det alltid vil finnes penger til dyre løsninger som går til private konsulentfirmaer, så er det en ting vi ikke har råd til å miste: innbyggernes tillit, sa Dalen.

Dalen oppfordret politikerpanelet bestående av Masud Gharahkhani (AP), Sigbjørn Gjelsvik (SP) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til å ta spørsmålet om digital autonomi og offentlig datalagring i egen regi med til programarbeid i forkant av stortingsvalget.

Og responsen var god. Gharahkhani slo fast at mer må gjøres i egen regi på IKT-feltet enn i dag. - Vi burde ha den selvtilliten. Vi har noen av verdens fremste offentlige kompetansemiljøer, bl.a. i Skatteetaten. Som sosialdemokrater er vi opptatt av et felles velferdstilbud uavhengig av hvor i landet du bor og hvilke ressurser du har. Da trenger vi en tillitsreform i offentlig sektor. Det gjelder også på IKT-området. Vi må ha en tillitsbasert strategi om IKT. Ansatte må tas med i beslutningene om IKT-strategi, ikke bare ta dem på ledernivå. Da får vi bedre tjenester til tilbudene, sa Gharhkhani.

Også Gjelsvik ønsket en sterkere offentlig satsing. Han reagerte med vantro på nyheten om at Forsvaret skal bruke Microsoft-skyen til lagring. Han stilte spørsmål til forsvarsministeren om dette og foreslo en nasjonal skyløsning i stedet. - Regjerningens IKT-politikk er ikke bare basert på markedstenking, men også på en grenseløs naivitet. Jeg sitter i en gruppe som jobber med dette i EØS-samarbeidet, blant annet annet den forestående ehandelsavtalen.

Fylkesnes ville ta nye steg i retning av at det offentlige også står for utvikling og drift av egne fagsystemer. - Det aller viktigste er å ta kontroll over dataene. Hovedproblemet i regjeringens tilnærming er at den bare tenker kostnadseffektivitet. Bakteppet til denne saken er at det foregår en global kamp om data, fordi data igjen kan selges. Norges praksis akkurat nå er at vi gir fra oss dataene til USA og i noen tilfeller Kina i bytte mot en marginal kostnadseffektivitet, langt under verdien av dataene vi gir fra oss. Vi står overfor forhandlinger om en ny handelsavtale med Storbritannia etter Brexit, og det er et land med ekstremt liberal regulering på dette feltet. Det samme gjelder forhandlingene om handelsavtale med Kina. Fortsetter vi slik vi gjør i dag kan vi i ytterste konsekvens bli styrt fra Silicon Valley, sa Fylkesnes.

Gjelsvik mente grunnleggende IKT-struktur er en del av beredskapen i et moderne samfunn. På spørsmål om en statlig skyløsning ville innebære en sentralisering svarte han: - Koordinering er ikke det samme som sentralisering. En felles digital IKT-infrastruktur kan også brukes til desentralisering av de publikumsrettede tjenestene. Vi kan trekke paralleller til styringssystemer for industrien og finansnæringen. Sårbarheten og behov for autonomi og suverenitet er til stede uansett der man bygger virksomheten på digitalt lagret kunnskap, og det gjør alle.

Gharahkhani, som selv har vært kommunepolitiker i Drammen og Øvre Eiker, mente også at en statlig koordinering er nødvendig for IKT-utviklingen i kommunene. - Kommunene oppgir gjerne at det fremste hinderet for ikt-utvikling lokalt er mangel på statlig samordning. En statlig skyløsning kan være et steg i retning for å løse dette problemet. Vi kan ikke sitte og vente på at markedet skal løse dette.

Kompetanse er et viktig stikkord en statlig skysatsing. Statlige arbeidsplasser, som Skatteetaten, har vist seg attraktive for IKT-utdannede, men konkurransen om de beste er hard. Gharahkhani mente timingen er god for å starte en satsing:

- Vi står overfor en stor omstrukturering av næringslivet i kjølvannet av korona. Vi kan sørge for å bruke den kompetansen som blir stående uten jobb i den situasjonen. Vi må unngå at det offentlige budsjettet blir en melkeku for konsulentbransjen. Skal det bli bra tjenester av det må vi ha kompetanse inhouse.

Han mente derfor at de rødgrønne i en eventuell ny regjering etter valget begynte å se på digitaliseringsstrategien må være en del av den nasjonale infrastrukturen, siden vi nå har sett hvor viktig den er for at innbyggerne skal få tjenestene og at de ansatte skal kunne jobbe. Han ville også inkludere IKT-satsingen i tillitsreformen for å sikre at ansatte- og brukerperspektivet er med i valgene av IKT-løsninger. - På den måten skal staten komme mer på banen i spørsmål om hvor vi lagrer ting, hvordan vi samordner ting og sørger for et tilbud i hele landet, sa Gharahkhani.

Tema
Digitalisering
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?