I tariffoppgjøret i staten kan de sentrale partene sette av penger til justeringer av ansiennitetsstiger, lønnsspenn, lønnsplaner og stillingskoder. Når disse endringene avtales i en egen forhandlingsrunde etter hovedoppgjøret kalles det justeringsoppgjør. Tas det samtidig med de øvrige forhandlingene kaller vi det ofte sentrale justeringstiltak. I tillegg settes det noen ganger av penger til normeringsoppgjør, eller normeringsforhandlinger, på lokalt nivå der man kan flytte stillinger til nye lønnsrammer.
Les også: Hva er lønnstrinn, lønnsrammer, lønnsspenn og lønnsopprykk?
I det statlige tariffsystemet sier vi gjerne at vi har tre "virkemidler": Generelle tillegg, avsetning til lokale forhandlinger, og avsetninger til justeringsoppgjør. Siden det å justere ansiennitetsstigene fører til at de som lønnes etter stigene gjerne går opp i lønn vil det påvirke rammen for lønnsoppgjøret. Dermed må det settes av penger for å kunne gjøre denne typen endringer.